Bildefokus

Jeg hentet inspirasjon til dette bildet fra fransk mote på 1960-tallet. Jeg ønsket å skape et bilde som var svært minimalistisk i designet, et bilde som ville gjøre honnør til motivets femininitet.

Jeg tok dette bildet i studioet mitt i Constanta, og modellen er faktisk en make-up-artist som jeg har jobbet med tidligere. Hun hadde akkurat det utseendet jeg var på jakt etter for bildet. Vi valgte ut en renskåret, enkel og stilig svart høyhalset bluse, og vi brukte en stor bredbremmet hatt som ble spesiallaget til denne fotograferingen. Jeg visste at dette antrekket ville fremheve trekkene hennes og se bra ut på det endelige bildet.

Det andre som fremheves i bildet, er bakgrunnsfargen. Jeg ville ha en farge som ville komplettere hudfargen og trekke oppmerksomheten mot henne. Det var derfor jeg valgte en bakgrunn med blå fargeoverganger som jeg laget med en liten Dedolight dekket med CTB-gel. Ved å bruke kontinuerlig lys, og ikke blits, klarte jeg å visualisere det endelige bildet mens jeg jobbet. Jeg startet med å lyse opp bakgrunnen og skape fargeovergangen og modellens silhuett. Deretter valgte jeg en reflektor for Dedolight som gjorde lyset på modellens ansikt mykere. Én av tingene jeg måtte passe på, var å få noe lys på blusen på modellens hals, slik at det var mulig å skille mellom den og hatten.

Da antrekket og belysningen var klart, var det på tide med posering. Jeg ba henne om å posere som motemodellene på 1960-tallet, og bruke alle linjene og det mørke rommet som ble skapt av den store hatten, og som får seeren til å rette oppmerksomhet direkte mot ansiktet hennes.

Jeg tok bildet med Sony Alpha 1 og et Zeiss Sonnar T* 55 mm f/1,8 ZA-objektiv. Jeg satte blenderåpningen til f/1,8 for å lage en dybdeskarphet der det skarpeste punktet i bildet er øynene. For å gjøre dette enkelt brukte jeg Øye-AF-funksjonen i Alpha 1, noe som innebar at jeg kunne konsentrere meg om å instruere modellen for å oppnå den poseringen og det uttrykket jeg ønsket, i stedet for å måtte konsentrere med om å fokusere.

For å være sikker på at jeg fikk det bildet jeg ønsket, knipset jeg i svært korte omganger med kanskje to eller tre bilder. Deretter ga jeg modellen nye instruksjoner før jeg tok flere bilder. Med hvert bilde i fokus, takket være Øye-AF, visste jeg at jeg kunne velge det bildet jeg syntes var best, i stedet for å måtte kontrollere at øynene ble så skarpe som jeg ønsket.

Takket være lyset og kontrollen i kameraet trengte det endelige bildet svært lite etterredigering. Jeg brukte Capture One og Adobe Photoshop for å korrigere noen få små flekker, og jeg myknet opp huden litt. Hele redigeringsprosessen tok mindre enn 10 minutter.