Bildefokus

Dette er Karl - en vakker person. Bare se på øynene hans. Man skjønner at noen blir glade i denne typen mennesker fordi de er ærlige og sanne. Han kjører ikke en rask sportsbil eller tar på seg en maske. Dette er den han er. Jeg var i Antwerpen en kald dag da jeg så Karl stå og drikke en øl. Jeg ble nysgjerrig på hva slags person han var. Vi begynte å snakke, og han fortalte oss at han var fra Nederland, men det var lettere for ham å være hjemløs på gatene i Antwerpen. Han hadde jobbet hele livet og hatt en tøff ungdom. Han så kameraet mitt og spurte: «Vil du ta et bilde av meg?». Selvfølgelig ville jeg det, men i en situasjon som dette vil jeg bli kjent med vedkommende – jeg vil ikke at situasjonen skal bli ubehagelig eller utnytte den. Jeg snakker alltid med de jeg møter og blir kjent med dem, uansett hvem de er, akkurat som jeg ville gjort for et studioportrett. «Dette er måten jeg har valgt å leve på», fortalte Karl, og han sa at han hadde takket nei til tilbud om boligmuligheter. Jeg bruker alltid Sony Alpha 7C II til gateportretter. Det er lite og har søkeren på venstre side, så hvis jeg fotograferer i landskap, kan jeg bruke det med høyre øye mens jeg holder venstre øye fokusert på scenen. 99 av 100 ganger fotograferer jeg med kameraet stilt inn på en kreativ stil i svart-hvitt. Det tar meg tilbake til fotograferingen i ungdommen da jeg brukte min fars kameraer. Han var fotograf og dokumentarskaper som alltid brukte svart-hvitt-film. Og jeg fotograferer som om jeg bruker film – jeg tar ett bilde og får ett bilde.  Jeg bruker øye-AF fordi det lar meg være i øyeblikket – den forbindelsen er veldig viktig for meg.

Jeg bruker alltid Sony FE 35 mm f/1,4 GM til dokumentarisk gatefotografering og disse gateportrettene. Jeg bruker et fast objektiv siden jeg vet hvordan jeg vil ramme inn motivet – jeg går fremover eller bakover for å zoome inn eller ut. Jeg ville ha litt dybdeskarphet i bildet, så jeg tok ikke dette bildet ved f/1,4. Fotografering ved f/3,2 ga litt skarphet til bakgrunnen. Karl står foran trappen, siden det er inngangen til der han bor. Så det var viktig for meg å vise den konteksten og noe av byen.

Jeg skal tilbake til Antwerpen om noen uker. Jeg tenker å skrive ut bildet og finne Karl. Jeg vil at han skal se bildet og føle stolthet. Stolthet over at han er en person. Bildet føles levende på grunn av det blikket i øynene hans og den øyekontakten med meg. Du ser hvem han er.

Jeg er så takknemlig for at jeg kunne ta dette bildet av ham.