Bildefokus

Dette bildet var egentlig en liten drøm, fordi jeg alltid hadde ønsket å gå samme vei som Ansel Adams tok, da han tok noen av de mest ikoniske bildene sine. Jeg hadde lyst til å få min egen tolkning av utsikten. Etter åtte år er dette blitt et langsiktig prosjekt, kalt «Ansel», som har resultert i en utstilling med favorittbildene mine.

Etter hvert som prosjektet utviklet seg mer og mer bort fra den originale og enkle ideen, ble det hele mye mer introspektivt, personlig og mye mørkere, men jeg beholdt alltid den ultimate respekten for naturen og fotograferingen, som om Ansel Adams ånd var med meg.

Akkurat dette bildet kalles for The Grand Jury. Det er et selvportrett jeg tok i New Mexico med et Sony Alpha 7R III og et FE 24–70 mm f/2,8 GM-objektiv. Når jeg lager en utstilling med egne bilder, og spesielt når jeg fotograferer et så utrolig landskap som dette, er det alltid veldig viktig å få med nok detaljer og skarphet, slik at det blir mulig å lage et stort nok bilde til utstillingen. Det er enda viktigere når jeg lager svart-hvitt-bilder i høy kvalitet. Råfila må ha den dynamiske rekkevidden og detaljene jeg trenger til redigering av bildet, fordi det blir altfor enkelt å redusere bildekvaliteten under redigering, spesielt ved redigering av et monokromt bilde med høy kontrast. I slike tilfeller er sensoren til Sony A7R III et lite kunststykke i seg selv. Jeg vet jeg har alle detaljene og den dynamiske rekkevidden jeg trenger til å redigere bildet akkurat slik jeg ønsker, akkurat som Ansel Adams holdt på i timevis på mørkerommet da han laget sine bilder.

Du kan se dette bildet på mange ulike måter, det omfatter en rekke metaforer eller myter. Estetisk minner deg meg om treskjæringsarbeidet til Dürer, eller noe fra et Hieronymus Bosch-maleri. For meg er bildet et tydelig tegn på at fotografering kan være en metafysisk kunstform, og vi kan se og lese bildene på mange ulike måter. Vi snakker altfor mye om blenderåpninger, objektiver og redigering, men vi glemmer ofte det viktigste, fantasien vår.