Når jeg fotograferer i et bryllup, har jeg ett overordnet mål, og det er å skape et virkelig magisk bilde. Men det kan være vanskelig å finne et øyeblikk der du kan leke deg og være kreativ når du må bruke mye tid på å følge med på paret, gjestene og hendelsene gjennom dagen. Men når dagen begynner å bli roligere, passer jeg på å finne et ekte og avslappet øyeblikk med paret – for å skape noe unikt
Jeg tok dette bildet på en country club i Santa Barbara i April 2022. Jeg hadde vært i lokalet dagen før, sett på stedet og forberedt meg til bryllupet. Jeg så det opplyste treet da jeg gikk opp en bakke på golfbanen. Det var den perfekte scenen – lyset ved solnedgang og blinkingen i treet. Jeg visste ar dette var muligheten til å kombinere lidenskapen min for å fotografere portretter med dokumentarstilen min og få et enestående bilde av paret.
Jeg tok bildet på Sony Alpha 1 og FE 24-70mm f/2.8 GM. Scenen var veldig mørk, med lite lys på himmelen og bare lysene i treet. For å belyse paret fikk jeg assistenten min til å gå ved siden av dem med en blits montert på en stang, for å få lyset ovenfra. Blitsen hadde et modelleringslys, som betyr at paret ble opplyst. Selv med dette minimale lyset kunne autofokusen på Sony Alpha 1 fremdeles spore paret der de vandret gjennom scenen. Jeg var også glad for at jeg kunne knipse ved ISO 2000, siden jeg visste at bildekvaliteten på Sony Alpha 1 er fenomenal.
Jeg forelsket meg i Sony Alpha 1 da det ble lansert, og 24-70mm GM tilbyr meg alt jeg trenger for å være smidig når jeg fotograferer i et bryllup – uten at det går på bekostning av bildekvaliteten. For tiden bruker jeg Mk II-utgaven av objektivet, som har enda bedre bildekvalitet, størrelse og vekt, og alt dette er viktig når jeg fotograferer i et bryllup i mange timer.
Jeg leker også med eksponeringen, siden det er stor forskjell mellom lysstyrken på motivet, spesielt den hvite brudekjolen, og nattemørket. På dette bildet ser vi at assistenten min, som gikk med blitsen ved siden av paret, nesten forsvant fullstendig i nattemørket. Men takket være Alpha-utstyret mitt trengte bare å gjøre noen små justeringer i eksponeringen da jeg redigerte.
Én ting jeg aldri gjør, er å vise paret et bilde som dette fra baksiden av kameraet mens vi tar bilder. Disse bildene er så viktige for paret, og selv om jeg avslører ideen jeg har for bildet, og hvordan jeg ser for meg at det skal se ut, ønsker jeg at bildet skal være fullstendig perfekt før paret får se det. Derfor holder jeg bildet for meg selv, selv om det bare krever bittelitt etterarbeid.
Jeg ønsker at det skal være den beste overraskelsen og bryllupsdagsgaven … og nå har paret fått bildet trykket, og det henger på veggen deres i stort format – så da har jeg nok gjort noe riktig.
«Søken etter perfeksjon i ufullkommenheten»