Det var en sommer for reise og eventyr for den britiske fotografen og filmskaperen Alice Greenfield, som tok fly gjennom solen og støvet i Okavangodeltaet i Botswana, der hun stolte på sitt robuste og pålitelige Sony Alpha 7 IV til å forevige hvert eneste steg av den utrolige reisen.

Livet til Alice er nå noe helt annet enn da hun bodde og jobbet i London: «Jeg tilbrakte hver helg med å forlate London og dra ut på landet eller kysten», sier Alice. «Jeg tror at vi alle er den beste versjonen av oss selv når vi er utendørs – det er der det er meningen at vi skal være. Vi er naturen, og det er der vi hører til.»

At hun stolte på instinktene og forlot byen har ført Alice til å følge lidenskapen for å være i naturen, og nå tar arbeidet henne med på eventyr verden rundt der hun skaper innhold for frilufts- og reiselivsbransjen.

I Camp Kwapa brukte Alice Alpha 7 IV til å fotografere markedsføringsinnhold for en landlig safariopplevelse guidet av Natucate og The African Guide Company, under ledelse av Alan McSmith. «Ofte når vi tenker på en safari, tenker vi på jeeper med klimakontroll og nydelige luksustelt, men dette var annerledes. Det handler om å få folk ut så de kan se hvordan dette miljøet er, og tilby en meningsfylt og bærekraftig opplevelse gjennom frivillig arbeid, i tillegg til å få en ekte tilknytning til naturen som vi aldri har hatt før. Vi lærte ferdigheter for overlevelse og sporing mens vi vandret et oppgått tråkk på deltaets åpne sletter», mintes hun.

Alice hadde ikke bare som mål å fotografere dyrelivet, men også den menneskelige faktoren i safarien. «Tradisjonelt sett er jeg ikke en dyrelivsfotograf, men det var en utrolig interessant oppgave å avbilde hvordan vi samhandler med dette miljøet», fortsetter hun. «Siden jeg ikke er dyrelivsfotograf, tok jeg ikke med meg noen lange objektiver – jeg eier ikke engang noen. Jeg hadde også en streng vektgrense for hva jeg kunne ta med meg, så jeg pakket bare to objektiver – FE 24-70mm f/2.8 GM II og FE 70-200mm f/2.8 GM OSS II sammen med en 1.4x telekonverterer for da jeg trengte litt ekstra fokallengde for å fotografere litt dyreliv.»

Objektivet på 24–70 mm ble Alices favorittobjektiv for mange øyeblikk på turen. «Jeg filmet også videoinnhold, og der er 24–70 mm perfekt. Det ga meg en zoomerekkevidde så jeg kunne fange opp alle livsstilsidene ved reisen, den menneskelige samhandlingen mellom alle og magien der alle bare sitter rundt bålet og lager kaffe om morgenen. Jeg brukte det også til å ta noen utrolige bilder av den nydelige og klare Melkeveien over slettene. Det var det perfekte objektivet for alt dette.»

Selv om fokuset var på å dokumentere menneskene, var et av Alices favorittøyeblikk og -bilder et med dyreliv. «Vi var på et av de få stedene i Afrika der elefantbestanden øker. Elefantene oppholder seg nær denne leieren, siden de pumper opp vann for å skape laguner der de kan komme og overleve. Vi hadde veldig mange møter med elefanter i løpet av de ti dagene, men det var ett bilde jeg virkelig måtte jobbe for. Jeg ønsket å fotografere at elefantene alltid kom til samme vannhull tidlig på ettermiddagen. Jorden var tørr og elefantene sparket opp støv da de endelig kom dit. Etter å ha ventet i timevis i posisjon, fikk jeg dette bildet med utrolig bakbelysning og en nydelig komposisjon. Men da jeg visste at jeg hadde fått bildet, husker jeg at jeg la fra meg kameraet og nøt et øyeblikk du bare opplever én gang i livet.»

Som hybridfotograf kan hun ikke leve uten én funksjon fra Sony Alpha 7 IV: å bytte egendefinerte innstillinger mellom video og bilde. «Jeg har stilt inn videomodus til å fotografere ved 24 eller 25 bps i 4k. Men så, hvis jeg må ta noen bilder, kan jeg bytte til fotograferingsmodus, med alle favoritteksponeringene mine og bildeinnstillingene klare til bruk. På bare brøkdelen av et sekund kan jeg bytte modus og begynne å fotografere.»

For å ta kommersielle bilder nærmere hjemmet bruker Alice også en Alpha 7R V, men Alpha 7 IV er fremdeles kameraet hun beskriver som sitt «arbeidsutstyr». «Hvis jeg reiser til et sted lang utenfor allfarvei, kan jeg stole på det», sier Alice. «I Botswana var det så støvete, spesielt siden de gjennomgår en tørke. Jeg passet på at jeg holdt alt rent, men jeg tenkte ikke så mye på å beskytte kameraet – jeg vet at det er robust og pålitelig. Jeg ser på kameraet som et verktøy – det ser kanskje ikke så pent ut lenger, men jeg vet at jeg kan stole på det uansett hvor jeg er i verden.»