Det kan være et evig dilemma innen fotografering av dyreliv: Jo nærmere du er, jo bedre blir bildet, men jo større er risikoen for å skremme bort motivet. «En av fuglene jeg liker best å fotografere, er dykkeren», sier dyrelivsfotograf Paul Browning. «For å fotografere den må du gå veldig lavt ned mot vannet. Men så snart fuglen ser meg, er den halvveis over innsjøen.» Dette er grunnen til at super-telefoto-objektiver er avgjørende for dyrelivsfotografer, spesielt fuglefotografer.

I det siste har Paul tatt bilder med Sony FE 600 mm f/4 GM OSS-objektivet, ofte kombinert med 2x telekonvertererobjektivet for å få en flott fokallengde tilsvarende 1200 mm. «Jeg elsker rekkevidden. Jeg elsker at det ikke forstyrrer fuglene, så jeg kan ta bildene.»

Å ikke forstyrre motivet er noe Paul alltid har i tankene. Motivene og komposisjonen planlegges dager, uker, til og med hele årstider i forveien. Det utføres kjøreturer langt på natt for å fange dagens første letting, plasseres skjulesteder på forhånd slik at dyrelivet kan venne seg til dem der de skal være og gjøres planlegging et år frem i tid slik at han kan komme tilbake til fuglepar der de er. Men planlegging og forberedelser garanterer ikke at han får de bildene han vil ha.

«Jeg pleide å le av vennene mine som drar på fisketur», smiler han. «Jeg sa 'Du bare sitter der hele dagen ved elven. Du fanger ikke alltid noe engang! Kjeder du deg ikke?' Og nå står jeg her og gjør det samme.»

Nå føles innsjøer og elvebredder som hjemme for Paul, som nå vet hvordan han kan se om en fugl nettopp har vært på besøk. «Jeg ser etter grenene med fiskeskjell på», avslører han. «Det betyr at en isfugl har vært der og slått fisken mot grenen. Så, hvis elven er rolig, setter jeg opp skjulestedet. Jeg lar det stå der i et par dager, og så setter jeg meg i det. Noen ganger sitter jeg der hele dagen uten å se noen ting.»

Men tålmodighet lønner seg alltid, og Paul har tatt noen utrolige bilder av isfugler med FE 600 mm f/4 GM-objektivet montert på Sony Alpha 1 II. «Objektivet er fantastisk skarpt – jeg kan ikke tro det. Og med telekonvertereren og kameraet har jeg et bilde på 51 megapiksler ved 1200 mm. Jeg kan beskjære tett og fortsatt ha et bilde med veldig høy oppløsning. Og fokuseringen er flott. Selv når jeg fotograferer en fugl rundt 300 m unna over en innsjø, fungerer fugleøye-AF perfekt.»

Tidligere har telekonverterere hatt et dårlig rykte om å redusere bildekvaliteten, men det er ikke tilfelle med 600 mm-objektivet og 2x telekonvertereren. «Det er ingen forskjell i skarphet mellom 600 mm og 1200 mm – i hvert fall ikke som jeg kan se», sier Paul. Nylig fotograferte han fiskeørner som hekket rundt 350–400 m unna ham. «Klokken var to, og ettermiddagssolen fikk varmedisen til å stige opp fra innsjøen. Jeg satte 2x-telekonvertereren på 600 mm, og da jeg beskjærte bildet på datamaskinen, kunne jeg fortsatt fint lese benmerket på fiskeørnen. Jeg ble helt satt ut.»

For Paul er det et eventyr å reise og fotografere fugler. «Jeg har stifter over hele kartappen på telefonen. Hvis jeg ser et reir, markerer jeg det så jeg kan komme tilbake senere for å fotografere en bestemt fugl. For meg handler det om å være alene og finne noe unikt.»

Med 600 mm-objektivet og Sony Alpha 1 II kan Paul ta de unike bildene han vil, med detaljer som tidligere var umulige å fange. «For noen uker siden fotograferte jeg etter solnedgang da jeg så en hegre dypt nede i sivet. Jeg hadde maksimal f/4 blenderåpning med 600 mm-objektivet, og lukkerhastigheten var på 1/400 sek, slik at følsomheten var på ISO 8000. For noen år siden ville jeg bare ha lagt fra meg tanken om det bildet, vel vitende om at kvaliteten ikke kom til å bli noe, men nå med 600 mm-objektivet og Sony-sensorteknologien kunne jeg få frem hver eneste detalj på hegren. For bare noen få år siden var jeg livredd for å ta bilder høyere enn ISO 3000 eller 4000.»

Pauls engasjement og ekspertise i felten, kombinert med FE 600 mm f/4 GM, betyr at han nå tar bilder uten kompromisser.