Fossenes pioner

Etter å ha vandret to kilometer klokken to på morgenen i Dettifoss, nordvest på Island, for å fotografere et fossefall under helt perfekte forhold, glemte Páll Stefánsson å ta bilder. Da han gikk tilbake til varebilen sammen med sønnen sin, forsto han at han ikke hadde fått avbildet det «perfekte buldrende vannfallet», og det som virket som en lite lovende fotoseanse, ble utgangspunktet for et sentralt tema i Pálls landskapsarbeid. Etter denne turen begynte han å dokumentere Islands utallige fossefall på en måte som representerte ham selv. «Jeg reiste tilbake på samme dag tre år på rad, men det var aldri helt det samme», ler han. «Men det forteller deg mye om naturen – den forandrer seg alltid og står aldri stille, så du må oppleve den, hengi deg til den og vise dens sanne ansikt på en naturlig måte».

Vann, og dermed fosser, kan eksistere i tre tilstander. De kan være buldrende vannfall, fortryllende damp, frossen is, eller som du noen ganger ser på Island, alle tre samtidig. I tillegg ønsker Páll å bemerke at disse utrolige stedene ikke bare finnes i det gylne lyset fra soloppgang og solnedgang. Derfor vil ingen portretter av landets utallige fosser være komplette uten en bredere visning ved bruk av hans Alpha 7R IV.

«For eksempel var det meldt skikkelig dårlig vær en dag, men jeg dro uansett nord til Foss í Fossá, fordi jeg visste at det kom til å bli interessant etter stormen», sa han. «Jeg bestilte et hotellrom i en liten landsby i nærheten, og snøen ble så dyp at de ringte meg og spurte ‘tror du virkelig at du kommer frem?’ Snøstormen var så tett at jeg ikke visste hvilken side av veien jeg kjørte på! Da morgenen kom, var lyset akkurat så nydelig som jeg hadde ventet meg – men fossefallet var fullstendig frosset og de svarte klippene rundt det hadde blitt hvite. Det var i en helt annen tilstand. Uvanlig og usett. Fokuset ble perfekt med 50 mm G Master-objektivet.»

Han skryter også høyt av optikken i Sony G Master. «50 mm f/1.2 er det beste jeg noensinne har eid, og jeg har hatt mange objektiver! Kombinasjonen av skarpheten og hastigheten i G Master-objektivene er utrolig. Jeg vil ha den vidåpne ytelsen, fordi jeg liker å jobbe ved lavere ISO – og når du kombinerer det med oppløsningen i Alpha 7R IV, blir kvaliteten helt utrolig. Mer enn nok til å lage de store landskapstrykkene jeg søker.»

Når det kommer til eksponering og komposisjon med fossefall som objekt, gir Páll et tips som høres ut som et eldgammelt skandinavisk ordtak. «Du må være ærlig med fossefallet,» ler han, «og du må ikke gjøre narr av det! Det jeg mener er at du må ta et bilde som ser like naturlig ut som om du så det selv. Når det gjelder blenderåpning går jeg for eksempel ikke mange trinn ned. Jeg opplever ikke disse stedene med skarphet i både forgrunn og bakgrunn, så hvorfor skulle jeg ta bilder av dem på den måten? Jeg liker å bruke et stativ, selv når jeg har en rask lukkertid, fordi det hjelper meg å jobbe langsommere og sette bedre fokus».

Denne tilnærmingen gir ham også et større utvalg av objektiver. «Jeg foretrekker definitivt et mer naturlig perspektiv», forklarer Páll. «Derfor er de fleste av fossefallene mine avbildet med 50 mm G Master. Når du tar landskapsbilder på denne måten, ser du ikke like mye av objektivet, bare det som er i fokus! Det blir bare mer ekte. Men i det neste bildet bruker jeg et lengre objektiv, det fantastiske 135 mm f/1.8 GM, med kameraet stilt til størrelsesforholdet 1:1 for å få en tettere ramme.»

Siden han tar bilder rundt fossefall, eller til og med under dem, i alle årstider, er utformingen også enormt viktig for Páll. «Noen ganger vil jeg komme virkelig tett på, så jeg kan vise fossens høyde og kraft, og da blir jeg klissvåt og kald», ler han. «Til syvende og sist er det bildet som er viktig, og du blir alltids tørr igjen. Gjennom dette har jeg forstått at kameraene og objektivene fra Sony er de som kan holde tritt med meg. Jeg har utsatt dem for enormt mye regn, kulde og vann, men de har aldri gitt meg problemer.»

Disse eksponeringene er, med tanke på både komposisjon og lys, den virkelige kjernen i Pálls tilnærming, og er nøkkelen til hans suksess. «Hør her,» avslutter han, «du må nyte disse øyeblikkene, og hvis du er en naturfotograf så må du selvsagt like å ta bilder av verden utendørs. Jeg mener at spenningen du føler når du er der, formidles gjennom bildet. Derfor må du sørge for at du tar deg tid til å observere og nyte omgivelsene. Den respekten du har, vil gjenspeile seg. Du tar kanskje bilder av en foss, men du bør aldri fosse frem selv.»