Det er vanskelig å tro at det originale Sony FE 16-35mm f/2.8 GM ble utgitt for seks år siden – enten går tiden fort eller så begynner jeg å bli gammel! Uansett er det godt å se at Sony oppdaterer alle de gamle objektivene. Forbedringene de gjorde til 24-70mm and 70-200mm G Master var imponerende, og begge disse objektivene har gjort en stor forskjell i fotograferingen min. Da jeg så spesifikasjonene til nye 16-35mm forsto jeg at det kom til å bli mindre og lettere, men kom det til å tilby noe annet som en oppdatering av originalen?

16-35mm f/2.8 GM II er faktisk mindre og lettere en forgjengeren, og de har inkludert en manuell ring for blenderåpningen – noe jeg bruker stadig mer for videoarbeid. Når du zoomer forlenger objektivhuset seg med rundt 1 cm, så det fører ikke til noen større problemer når du bruker en gimbal. Med tanke på vekt kommer det inn på 547 g (kontra 680 g på originalen), hvilket er rundt 25 % lettere. Det er egentlig ikke en stor forskjell, men fikk meg til å tenke på helheten.

'Standard'-trioen av objektiver som mange fotografer bruker, er 16-35mm, 24-70mm og 70-200mm – alle ved f/2.8. I dette tilfellet vil de tidligere versjonene av Sony-objektivene ha en kombinert vekt på over 3 kg. De nye Mk II-versjonene veier totalt under 2,3kg – en forskjell på 759 g, hvilket tilfeldigvis er rundt vekten på Alpha 7R V-huset mitt! Når du vandrer rundt og leter etter steder, kan den vekten utgjøre en stor forskjell.

Jeg var allerede imponert over forbedringene i objektivet, og så frem til å gå ut og faktisk fotografere med det. Jeg bor i Nederland, så det er ikke akkurat som om jeg mangler pene steder nær hjemmet, og det første stedet jeg stoppet var ved en vindmølle i soloppgang.

Jeg elsker vidvinkelobjektivene mine, og det er alltid noen få ting jeg vil teste først. Skarphet er (eller pleide å være) en greie, men med de nye G Master II-objektivene er jeg mindre bekymret – og grunnen er enkel: Disse objektivene er alltid så skarpe at du knapt ser forskjell på forskjellige blenderåpninger, selv i hjørnene.

Som jeg sa tidligere, bortstett fra forbedringer til størrelse og vekt, visste jeg ikke hva annet jeg kunne glede meg til – men det fant jeg ut umiddelbart da jeg begynte å ta bilder.

Fokuspusting

Fokuspusting er den lille zoomen som skjer når du endrer fokus. Dette objektivet har nesten INGEN fokuspusting. For meg er det enormt (og for de som filmer vil det også være det). De som vet hvordan jeg fotograferer vet at jeg liker å bruke fokusstabling i vidvinkelbildene mine. For å gjøre dette, går jeg tett på forgrunnen min og bruker teknikken for fokusstabling for å gjøre alt i bildet skarpt, forfra til bak. Hvis du fotograferer med et objektiv som har mye pusting, mister du effektivt noen få mm fra fokallengde fordi synsvinklene til forgrunnen og bakgrunnen blir bittelitt forskjellig. Derfor ble jeg henrykt over å se den ubetydelige pustingen i dette objektivet.

Jeg ventet også til solen kom opp for å kunne fange solstjernen – noe jeg liker å få med i bildene mine.

Jeg var fornøyd med økten og de første testene, og reiste hjem. På veien dit så jeg imidlertid en blomstereng med noen solsikker og andre villblomster, sannsynligvis etterlatt til insektene. Jeg besluttet å ta frem objektivet for å teste det på noen nærbilder, og oppdaget den neste spennende funksjonen …

Det som er veldig kult med dette objektivet, er at minste fokusavstand er bare 22 cm. Det er mye nærmere enn det originale GM, som har minste fokusavstand ved 28 cm. Denne nære fokusavstanden betyr at forstørrelsen er 0,32x, kontra 0,19x på originalen. Dette gir deg store muligheter for nærbilder med interessant bokeh, og også for fokusstabling veldig nær objektivet.

Så, tilbake til blomsterengen! Det første jeg la merke til var de nydelige solsikkene jeg nevnte tidligere. Her er en frontdetalj av én av dem, fotografert ved f/8.

Det var også noen bier på solsikkene, og det virket ikke som om de brydde seg om at jeg fotograferte dem så nært som mulig. Resultatene var sjokkerende bra. Ved bruk av insekt-autofokus på Alpha 7R V, kunne jeg få perfekt fokus på bien og se hvor nær jeg kom. Nå ville jeg vanligvis ikke ha fotografert scener som dette på vidvinkel, men det at det faktisk er mulig er utrolig.

Noen små tusenfryd som vokste i nærheten fanget også oppmerksomheten min. Jeg elsker hvordan bokeh er så glatt og fokuspunktet alltid er sylskarpt.

Vidvinkelobjektiver er ikke bare gode for landskaper, men også for bybilder. Derfor fikk jeg ideen om å fotografere på en regntung ettermiddag i hjembyen min Amersfoort.

For dette bildet måtte jeg bruke høyere ISO, for å oppnå raskere lukkerhastighet og holde vennen min skarp i bildet der han går. Selv om jeg fotograferte vidåpent i dunkle forhold, kan jeg fremdeles se skarpheten i hele bildet perfekt når jeg zoomer inn til 100 %.

Fotografere stjernene

Ett av favorittaspektene mine med landskapsfotografering er å fotografere stjernelandskaper. Jeg bruker vanligvis primeobjektiver for stjernefotografering, siden et ekstra stopp eller to er nyttig, men når jeg reiser lett føler jeg at et objektiv som 16-35mm vil fungere bra.

Dessverre fikk jeg ikke muligheten til å prøve faktisk fotografering av melkeveien, siden det mesteparten av tiden var ekstremt skyet med regn på denne tiden av sommeren i Nederland. Når det ikke regnet og jeg hadde klar himmel, hadde vi også nesten en fullmåne! Jeg gikk uansett ut og tok noen fine bilder.

Siden månen nesten var full, var eksponering på 8 sekunder faktisk nok til å belyse landskapet godt, men hvis du zoomer inn i bildet (klikk for å forstørre), kan du se stjernene gjengitt veldig skarpt over hele bildet, uansett om jeg fotograferte med objektivet vidåpent.

Vadehavet

Den siste turen min ut for å teste objektivet, var at jeg tro nordover til Vadehavet for å fotografere de utrolige mudderflatene som dukker opp ved lavvann.

Da jeg ankom ble jeg ikke skuffet. Selv om jeg ble møtt (og dynket) av en regnsky som passerte, kunne jeg se at jeg hadde kommer til riktig sted. Mudderteksturer så langt øyet kunne se, med regnskyen som nettopp traff meg på vei bort så den skapte noen nydelige skyformasjoner. For meg er disse mudderteksturene en lekeplass. Du kan finne uendelige komposisjoner med ledelinjer overalt.

Ved å gå nærmere til bakken, får du et helt nytt perspektiv der du virkelig kan leke med linjene som leder deg inn i bildet. Siden muddermønstrene ikke er store, brukte jeg fokusstabling også her, for å få alle linjene skarpe fra foran til bak.

Kort oppsummert er ikke objektivet bare bedre enn originale 16-35mm på alle måter, det er også mer allsidig. En ting jeg må spørre meg er om jeg ønsker å bruke dette heller enn favoritten 12-24mm f/2.8 GM? Dersom vekten ikke er et problem tar jeg nok heller 12-24mm, men på reiser der vekten er viktig blir det nok 16-35mm f/2.8 GM II. I tillegg er det slik at ett filtersystem kan brukes på hele settet med tre objektiver, hvilket er nyttig.

En ting er uansett sikkert: Sony gjorde en veldig god oppgradering av 6 år gamle 16-35mm GM, som jeg er sikker på at mange fotografer (meg selv inkludert) kommer til å være veldig glad for!