Lavt i Polarsirkelen varer dagslyset sent i november i mindre enn én time. Solen dukker knapt opp på horisonten, og takket være de ruvende skybanker over fjordene som omringer små tettsteder som Skjervøy, kan det hende du bare så vidt føler dagslyset i løpet av dagen.

Chris Schmid ble ikke avskrekket av å seile i denne uendelige blå timen. «Jeg reiste til Nord-Norge for å fotografere spekkhoggere og knølhvaler», forklarer han, «og den tiden av året har det utroligste lyset. Etter det delikate blå lyset, i timene som er nærmere vanlig soloppgang og solnedgang, kan lyset varmes opp med magenta og lilla. Snøen og isen kaster disse fargene rundt, myker opp hele landskapet og lyser opp havet. Det er mørkt og kaldt, men fremdeles utrolig vakkert.»

Men er skumringen et ideelt tidspunkt for å fotografere spekkhoggere? «Egentlig ikke!», ler han, «men det er uunngåelig på det stedet og i den perioden. Dette er hvor de migrerer for å følge etter silden, så hvis vi vil se dem i dette habitatet må vi også følge etter. Jeg har drevet med undervannsfotografering mange ganger», fortsetter Chris, «men dette var første gang med spekkhoggere. Vanligvis spesialiserer jeg meg på store afrikanske kattedyr, så det er annerledes på så mange måter.»

På tross av miljøet og subjektet, kan du alltid overføre fotograferingsteknikkene. For det første må du komme deg nær. «Da vi så en flokk, la vi ut med en liten stiv gummibåt eller ‘rib’ ut til hvor de jaktet», forklarer han. «Dette lot oss komme nærmere spekkhoggerne enn med seilbåten, både i avstand og høyde. Akkurat som med andre dyr, kan jeg når jeg er nær vannet ramme inn mer av landskapet i bakgrunnen og gi subjektet litt dybde og kontekst. Dersom du er høyt oppe på dekket av båten, får du bare se vannet.»

Så, i arktisk skumring, hvordan forbereder Chris kameraet sitt? «Det skjer vel egentlig på samme måte som vanlig», innrømmer han. «Regelen min er å fotografere med en lukkerhastighet som er det dobbelte av den inverterte fokallengden. Dette er virkelig viktig for å holde bildene skarpe, spesielt når du fotograferer et motiv i bevegelse, fra en liten båt! Så, hvis jeg for eksempel bruker Sonys FE 70-200mm f/2.8 GM OSS II, bruker jeg minst 1/400 sek og sannsynligvis heller noe som 1/1000 sek. Her i polarnatten betyr dette garantert at jeg åpner blenderåpningen og bruker høyere ISO-innstillinger.»

Når jeg bruker Alpha 7R V som har Steady-Shot Inside bildestabilisering med et objektiv som har Optisk Steady-Shot, betyr det at jeg har teknologi som heldigvis gir meg en hjelpende hånd. «Det er vanskeligere å oppnå skarphet med færre piksler, men med Alpha 7R Vs høyoppløsningssensor var ikke dette et problem. Jeg ønsker å få frem alle detaljene jeg kunne fra en eksponering, til og med beskjære det om nødvendig, så skarphet var viktig. Stabiliseringen lot meg til og med ta et bilde av nordlyset, håndholdt ved 0,8 sekunder!»

Så forholdene over vannet var utfordrende. Hva med under vann? «Det er så klart alltid mørkere under vann, men vanligvis vil du ha litt direkte lys eller muligheten til å bruke blits. Slik er det ikke her med spekkhoggere, siden du ikke kan bruke blits på dem. Dette betyr igjen at du jobber med vidåpen blenderåpning og høy ISO. Heldigvis er disse spekkhoggerne vennlige, så du kan fotografere dem med vidvinkelobjektiver som 16-35mm f/2.8 GM. Jeg holder fremdeles lukkeren oppe rundt 1/200 sek og stoler på ISO-er som 6400. Med et godt balansert undervannshus er Sonys kamera veldig stabilt. Hvis jeg slipper det, flyter det verken opp eller ned.»

Fokusering, under vann eller over det i skumringen, kunne også ha vært et problem – men ikke med Alpha 7R Vs banebrytende AF-system. «Det er en masse kompleksiteter», innrømmer Chris, «for eksempel fotografering i lite lys, mot en bakgrunn med tekstur – som vann – der du bare ser en finne du kan låse fast på, og det faktum at spekkhoggere nesten er svarte! Under overflaten er det enda mindre lys, men med fleksibelt punkt-modus hadde jeg ingen problemer.»

Opplevelsen hans med spekkhuggerne og knølhvalene var så vellykket at Chris planlegger å reise tilbake i november 2023 for å lede en omvisning. «Når du ser disse dyrene på nært hold i deres eget miljø, er det noe som virkelig endrer livet ditt, og med Alpha 7R V gikk jeg ikke glipp av et eneste øyeblikk. Disse hvalene er nysgjerrige og har lyst til å samhandle, men de er også varsomme. De passerer deg med kalvene sine bare et par meter fra deg, og de ser deg i øynene, men passer på å ikke berøre deg. De viser respekt, og jeg bare ønsker at menneskene kunne vise dem samme hensyn.»