Fotografering i kulde starter allerede før du forlater huset, ikke bare med kamerasettet, men med klærne. Du tror kanskje at du må bruke haugevis av klær, men det handler faktisk om å ha de riktige klærne. I stedet for å ta på deg ti par sokker, kan du i stedet bruke riktige sokker, riktig jakke, ullundertøy og et par tykke hansker. Gode klær holder deg ikke bare varm, men også trygg.

Husk at uansett hva termometeret eller værmeldingen sier, kan vinden få det til å føles dobbelt så kaldt. Og hold vannet isolert: Du kan ikke holde deg hydrert ved å drikke en isklump!

Bruke kameraet og settet

Når jeg fotograferer skikjøring, har jeg en «løp og skyt»-stil som ligner på stilen til en reportasjefotograf. Jeg velger ett objektiv og setter det på Sony Alpha 1- eller Sony Alpha 7R III-kameraet mitt, og jeg fester kameraet til skulderstroppen. Jeg står på ski med vennene mine til vi finner det perfekte stedet. Så kjører jeg litt foran dem, setter meg på kne og fotograferer mens de kjører forbi. Ingen oppsett, ingen nye forsøk, bare få bildet og gå videre.

Jeg kan helt ærlig si at jeg aldri har hatt problemer med å fotografere med Sony-kameraene i minusgrader. Både Sony Alpha 1 og Sony Alpha 7R III presterer akkurat som de ville gjort under vanlige forhold, med forbehold om at batterilevetiden åpenbart er litt kortere, slik det er med alle elektroniske enheter. Så jeg sørger alltid for at jeg har med meg mange batterier og at jeg holder dem så varme jeg kan.

Få bildet

Det jeg ønsker å vise i bildene mine er kraften til naturen. Omgivelsene bryr seg ikke om du er der eller ikke – mennesker får ikke samhandle med den på samme nivå. Vi tilhører den og bøyer oss for dens vilje. Det høres tåpelig ut, men i det øyeblikket du prøver å sove i -13 °C med sterk vind og bare litt stoff og noe andedun mellom deg og hypotermi, forstår du det plutselig. Så jeg prøver å vise det i bildene mine: stor natur og små mennesker.

For å vise dette bruker jeg en rekke forskjellige objektiver. For å dokumentere historier eller steder, og jobber som krever raske reaksjoner, pleier jeg å bruke zoomobjektiver som FE 16–35 mm f/2,8 GM- eller FE 70–200 mm f/2,8 GM OSS-objektivet. Deretter, hvis jeg har en spesifikk kreativ look eller effekt som jeg er ute etter, vil jeg bruke et primeobjektiv, for eksempel FE 50 mm f/1,4 ZA eller FE 85 mm f/1,4 GM.

Jeg må velge objektivet og eksponeringsinnstillinger basert på miljøet og forholdene jeg har fått tildelt. Igjen, mennesker er så ubetydelige, og vi må være fleksible og jobbe med det vi har.

Det er dager som er for kalde for skyer, eller det er bare myke pjuskete skyer som klemmer fjelltoppene for å forenkle en silhuett. Disse kan myke opp lyset og gjøre det lettere å fotografere mot lyset, noe jeg visst absolutt ikke kan unngå. Snø er også den ultimate lysreflektoren. Når du fotograferer folk eller telt eller noe annet, har lys en tendens til å reflektere fra snø i alle retninger. Den fyller ut skygger enten du liker det eller ikke. Dette gir bildene en lys og pustende følelse.

Men så er det dagene da vinden pisker dramatisk, og du kjemper veldig med kulden. Bildet over var for Helsport-telt, tatt med legendariske Børge Ousland. Det var en vill fotografering og omtrent -15 °C med vind opp til 20 m/s. Dette er dagene da du bare må akseptere at det er en del av historien og du ikke engang kan late som om at alle har det gøy. Med vinden som blåser opp snøen, er det en sjanse til å få en ren hvit bakgrunn uten former. Men vinden kan også blokkere motivet, noe som begrenser deg til et bredt bilde tatt på nært hold. Det er vanvittig hvor mye vind og kulde kan diktere en fotografering.

Ett råd for å holde deg komfortabel er å finne bildet som vil distrahere deg fra kulden. Du kan fordype deg så i å fokusere på fotograferingen at kulden ikke gjør så vondt, i hvert fall før solen går ned. Det er da den EKTE kulden slår til.

Ingenting føles så kaldt som det gjør når det er mørkt.