to menn holder fioliner over øynene sine

Hvordan jeg fotograferer | Fotografere mennesker

Kaupo Kikkas

Det er et uttrykk jeg elsker: «Gode bilder tar du med gode kameraer, men utrolige bilder tar du med hjerte og sjel.»

Jeg mener at det mest dynamiske og utfordrende området innen fotografi er når du tar bilder av mennesker. Fotografer må aldri glemme at det å posere for et bilde er å vise tillit. Det er en ømfintlig og delikat kunst som du må respektere.

mann i gul skjorte holder en klarinett © Kaupo Kikkas | Sony α7R IV + FE 24-70mm f/2.8 GM | 1/500s @ f/2.8, ISO 3200

Noen ganger sier subjektene mine at de liker selvtilliten min, siden den får dem til å føle seg mer avslappet. Den selvtilliten kommer fra å være godt forberedt, i alle fall teknisk. Dersom du for eksempel fokuserer for mye på f-numre og kamerastyring, har du ganske enkelt ikke nok oppmerksomhet til overs for subjektet ditt.

Kjenn utstyret ditt og bruk det.

Det som er bra er at kameraet mitt gjør tenkingen for meg, og lar meg holde oppmerksomheten fast på det som er viktigst i bildet mitt – subjektet. Jeg har brukt alle Sony Alpha 7-kameraene, men bruker nå flaggskipet Sony Alpha 1. Det har en høyoppløsningssensor som gir meg alle detaljene jeg trenger for kommersielt og redaksjonelt arbeid, og med hastigheten til å fange opp de minste endringene i ansiktsuttrykk.

fire musikere holder fiolinbuer © Kaupo Kikkas | Sony α1 + FE 85mm f/1.4 GM | 1/800s @ f/5.0, ISO 1600

For meg har en av de viktigste fremgangene i Sonys kamerateknologi vært Øye-AF. Jeg avbilder ofte musikere i forferdelige lysforhold, og Øye-AF-systemet i Alpha 1 betyr at jeg kan fokusere på subjektets øye – selv når lysforholdene ikke er bra nok til at fotografen kan se dem selv. Tidligere foregikk denne typen fotografering i skyggen av bekymringer om at bildene skulle være i fokus. Dette trenger jeg ikke å bekymre meg over nå lenger.

En historie i et bilde

Du må tenke på enkeltbildet på samme måte som en maler tenker på kanvasen. En av de vanligste tingene nybegynnere gjør feil, er å fokusere på personen de tar portrett av, og glemme resten av bildet. Dette betyr at de fyller to tredjedeler av «kanvasen» med noe ubetydelig – og slik burde det ikke være. Med tanke på dette, tilnærmer jeg meg fotograferingen ved å se for meg at det ikke er en forgrunn eller bakgrunn, bare én ting, eller én person, og at dette er historien i bildet.

to menn kledd i svart ser alvorlige ut © Kaupo Kikkas | Sony α7R IV + FE 85mm f/1.4 GM | 1/160s @ f/3.5, ISO 3200

Hvis jeg jobber med en person, prøver jeg alltid å finne ut historien deres og fokusere på dette ved å tenke på hvordan jeg kan fortelle den med objektivet mitt. Selv om det er et enkelt nærbilde i svart-hvitt, må jeg først overbevise meg selv om hvorfor jeg er her og hva jeg driver med.

Det seeren får se i bildet, avhenger av brennvidden på objektivet jeg bruker. For tiden tar jeg bilder ved 135 mm, med det utrolig skarpe objektivet 135 mm f/1.8 G Master. Jeg falt for objektivet med en gang jeg prøvde det. Jeg bruker det vanligvis for bilder i helfigur eller nærmere – det har jevnest bokeh. Jeg bruker også objektivene 85 mm og 24–70 mm G Master. Jeg tar omtrent 90 % av portrettbildene mine med disse tre objektivene, og hvis jeg kan velge er favoritten 135 mm. Hvis jeg derimot jobber ute i felt og vil pakke lett, tar jeg med meg kun ett objektiv – og det avhenger av typen fotografering.

portrett av en kvinne i en hvit skjorte © Kaupo Kikkas | Sony α7R IV + FE 135mm f/1.8 GM | 1/200s @ f/8.0, ISO 100

Komposisjon

Komposisjon er en leken greie. Det finnes kun en håndfull regler du må kunne så godt at de kommer nesten uten at du tenker på det. Etter dette står du fritt til å improvisere og la deg rive med når inspirasjonen treffer deg i løpet av økten. Det er som med musikk: du må kunne notene før du kan begynne å improvisere.

portrett av en kvinne som ser ut over en sjø © Kaupo Kikkas | Sony α1 + FE 24-70mm f/2.8 GM | 1/640s @ f/2.8, ISO 320

Dersom du ikke har det grunnleggende under kontroll, og du begynner å improvisere, kan du få noen pussige komposisjoner. Ideen er kanskje god, men hele bildet blir bare rot. Jeg ser mye av dette, og det er spesielt farlig for de talentfulle, som har en masse ideer og tror de bare kan hoppe over det grunnleggende.

Lyssetting

Lyssetting av subjektet ditt er ikke bare et spørsmål av om lyset er på eller av. Lys har mange andre kvaliteter, slikt som farge, intensitet, skarphet og retning. Det viktige er å analysere og forstå lyset som allerede finnes der dere er, før du bestemmer deg for hva du ønsker å gjøre med det.

For meg starter prosessen rundt lyset ofte med småsaker, heller enn å fra starten av for eksempel legge til store lys, stativer og softbokser. Dersom du flytter subjektet bare noen få meter, kan de være i et helt annet lys. Hvis du endrer vinkelen du tar bildet fra, kan du også skape et helt annet perspektiv og en annen bakgrunn, som endrer hele balansen i komposisjonen og lyset.

portrett av en kvinne som skjuler seg bak to tavler © Kaupo Kikkas | Sony α1 + FE 135mm f/1.8 GM | 1/1250s @ f/2.5, ISO 100

Jeg har mye frihet når jeg arbeider i naturlige lysforhold, siden sensoren i Alpha 1 kan brukes på innstillinger for høy følsomhet uten at jeg må bekymre meg for å redusere bildekvaliteten. Jeg kan ta bilder til omslag på albumer og magasiner med ISO 3200, som gir meg så mye mer frihet og rom til kreativitet.

Medfølgende produkter

Kaupo Kikkas

Kaupo Kikkas | Estonia

«Jobb hardt og vær glad i det du gjør, så vil resten komme av seg selv.»

Lignende historier

Registrer deg for å motta α Universe-nyhetsbrevet

Gratulerer! Du abonnerer nå på α Universe-nyhetsbrevet

Skriv inn en gyldig e-postadresse

Beklager! Noe gikk galt

Gratulerer! Du er nå registrert for abonnement