Tillit til prosessen

«For meg handler portrettfotografering 99 % om kommunikasjon og bare 1 % om å trykke på utløserknappen», sier Frank Doorhof. «Det skiller meg fra en «standard» måte å jobbe på. Jeg vil dykke inn i personen jeg fotograferer og bli kjent med personligheten deres, musikken deres eller kunsten deres, og jeg vil at alle disse tingene skal vises gjennom bildene mine.» Det er en tilnærming som har hjulpet Franks arbeid uendelig, spesielt når han fotograferer kjendiser, musikere og andre utøvende kunstnere, og det gir bildene hans en intim og levende stil. Og en stor del av det er å holde disse interaksjonene jordnære. «Jeg ser ikke berømte mennesker på en annen måte enn vanlige mennesker», forklarer han. «Ja, jobben deres er å stå på en scene, men de er fortsatt mennesker som deg og meg. Jeg har funnet ut at det å behandle dem på den måten gjør dem mer komfortable, de kan stole på meg», sier Frank.

For at en fotograf skal investere en så stor del av tiden sin i å bygge tillit med et motiv, må han selvfølgelig også ha full tillit til kameraet sitt. Frank stoler på Sony Alpha 7R IV. «Utstyret skaper ikke bildet», forklarer han, «men det hjelper definitivt, spesielt når du vet at du kan stole på det. Jeg tror det som gjør Sony spesielt, er at når du trenger det, svikter det ikke. Alpha 7R-serien har vært fantastisk for meg, og det nyeste kamerahuset kombinerer utrolig høy ISO-ytelse med enorme 60 MP-bilder. Når du legger til den stille lukkeren, blir det et verktøy som lar meg gjøre jobben min uten bekymringer. Jeg trenger ikke engang tenke på kameraet fra det ene bildet til det andre.»

Frank husker når han fotograferte pianisten Wibi Soerjadi under konserter. «Under disse forholdene er jeg glad hvis jeg kan holde meg under ISO 64 000 – og ja, jeg mener 64 000 fordi ytelsen er så bra – men jeg har vært så høyt som 102 400, og etter behandling ble bildet brukt på en diger A0-plakat. Det er noe som ville vært utenkelig for noen få år siden. Med den lydløse lukkeren får jeg også lov til å stå på scenen, og kan fotografere på en armlengdes avstand til artister som Wibi. Han sendte meg faktisk en melding i pausen for å si at han ikke hørte noe! Det er tilliten mellom fotograf og motiv som styrkes av teknologien, fordi jeg vet at Alpha 7R IV vil yte perfekt selv når jeg presser det til det ytterste.»

Dette elementet av tillit kommer tydelig frem i Franks bilder, og lar ham få et sannere inntrykk av motivene sine, og også ta noen kreative sjanser for å skape sterkere og mer effektfulle portretter. «Jeg tror mange mennesker undervurderer viktigheten av at en kunstner eller modell føler seg komfortabel med fotografen», forklarer han. «De er veldig bevisste på hvordan de ser ut og hvor viktig det er, så for å skape den tilliten sørger jeg for at de første bildene vi tar er perfekte når det gjelder lyssetting og stemning.» Å sette opp og teste lys, samt bruk av lysmålere hjelper her, og gjør at det ikke brukes tid – eller tillit – til å fikle med innstillinger.» Frank fortsetter: «Jeg viser også hele tiden motivet mitt bildene jeg tar, og hvis de ikke liker noe, sørger jeg for at de vet at jeg har slettet det med en gang.»

«På den måten har vi fotografer mye makt», fortsetter han. «Et flott bilde kan virkelig få noens karriere til å fyke i været.» Frank husker at han kom på en idé sammen med fløytist Nathanael Carré som begeistret begge to. «Med klassiske musikere tenker du kanskje å holde det formelt, men han ville ha noe annet», forklarer Frank. «Vi diskuterte navnet på albumet, fargene han så i musikken og så videre ... og vi endte opp med noen nesten-for-mye-bilder med funky farger og røyk. Han elsket fotograferingen like mye som meg, og det viser hva som kan skje når du lager portretter som er personlige eller passer til deres egne prosjekter.»

Frank ser ingen ende på å fotografere kunstnere og musikere når han går videre og fortsetter å nyte tilliten som gir ham kreativ frihet. «Noen ganger er disse jobbene engangsoppdrag», sier han, «men personlig liker jeg å fortsette å være involvert med menneskene jeg fotograferer. Det taler til den mer menneskelige og sosiale siden av fotografering som jeg liker. Det er gjennom disse forholdene at du innser at vi alle er like, berømte eller ikke. Hvis du virkelig er knyttet til noen på den måten, vil en fotografering være mer naturlig og ekte, motivet ditt vil elske å være foran kameraet, og portrettene dine vil bli desto bedre.»