En plass i hjertet

«Slik jeg ser det», forklarer den profesjonelle fotografen Massimo Siragusa, «er omgivelsene rundt oss en slags scene. Vi samhandler med dem, og det oppstår et forhold. Dette er en-til-en-forbindelser, og vi ser hver enkelt bygning og hver enkelt plass individuelt. Men det er et toveisbånd fordi i like stor grad som disse stedene påvirker livet vårt, så bestemmer vi også over dem og modifiserer dem. Med fotograferingen min prøver jeg å identifisere og forstå forholdet.»

På dette prosjektet foreviget Massimo campusen på Bocconi-universitetet i Milano med sitt pålitelige Sony Alpha 7R IV. «Dette oppdraget fra forlagshuset Rizzoli», forteller han oss, «gikk ut på å utarbeide en bok som beskriver campusens identitet og forholdet til Milano. Jeg brukte over to uker på å fotografere mellom juni og september, og det var viktig å ha denne tiden, siden det hjalp meg med å utvikle mitt eget forhold til stedet.»

Campusen ble grunnlagt i 1902 og har en fantastisk blanding av arkitektoniske stiler. Fotograferingen ga Massimo tid til å «få en følelse av dets «genius loci»; den rådende atmosfæren», sier han. «Med noen steder skjer dette umiddelbart, men her oppdaget jeg forskjellige aspekter ved hvert besøk. Selvfølgelig endrer steder seg, men perspektivet vårt endres også, og vi ser stedene annerledes, enten det er i forskjellig lys, forskjellige stemninger eller til og med forskjellige tidspunkter i livet vårt.»

Når det gjelder lys, har vi et eksempel i et bilde Massimo tok utenfor en av forelesningssalene like ved solnedgang. «Det var viktig at jeg fremhevet kunstverket i utearealet», forklarer han, «men samtidig ønsket jeg å illustrere strukturen i bygget. Jeg valgte å fotografere nær skumringen slik at jeg kunne kontrastere bygningens lamper med det avtagende, naturlige dagslyset. Jeg liker å jobbe på den måten, å bruke det som kun finnes i scenen, holde det naturlig og ikke legge til blits eller LED-lys.»

Noe som gjør dette mulig, sier Massimo, er den enorme dynamiske rekkevidden på sensoren i Sony Alpha-kameraet. «Jeg bruker et Sony Alpha 7R IV», forklarer han, «og enten jeg fotograferer et eksteriør med utsikt inn eller et interiør med utsikt ut, er en av hovedoppgavene å balansere dype skygger og lyse høydepunkter. Den ene sonen kan ikke dominere den andre, ellers vil det ikke se ut slik du ser det i virkeligheten, og følelsen av stedet går tapt. Men den brede dynamiske rekkevidden på Sony-bildene gjør det enkelt, selv når kontrasten er så høy.»

«Når jeg fotograferer i blenderprioritetsmodus og bruker den bredeste flersonemålingen, synes jeg resultatene blir svært balanserte, selv i vanskelig lys», fortsetter han, «og jeg jobber alltid med blenderåpningen på f/16 eller f/22 for å få med maksimal dybdeskarphet. Dette betyr selvfølgelig at jeg må jobbe fra et stativ for å holde detaljene så skarpe som mulig, men fordi Sony Alpha 7R IV er så lett, kan jeg bruke et stativ som også er mindre og lettere.»

Massimo bruker også Alpha 7R IVs pikselskift-multifotograferingssystem som gir «uovertruffen definisjon, perfekt for å fremheve teksturen på enkelte bygninger. Det er et helt eksepsjonelt kamera», forklarer han.

Når man går over til komposisjon, er det mange faktorer å vurdere også her. «Noe av det viktigste er å holde kameraet parallelt med bakken», forklarer Massimo. «Denne nivåposisjonen betyr at arkitektoniske linjer ikke forvrenges, og at de holdes vertikale. Det kan være vanskelig, og i noen tilfeller klatrer jeg opp på en bygning foran motivet mitt for å holde linjene rette.»

Når man bestemmer seg for innholdet i scenen, «er det bare innimellom at menneskeskikkelser er viktige,» fortsetter han. «Bilder av åpne rom kan dra nytte av menneskelige elementer ettersom de gir en tiltrengt målestokk. Men for meg skal en person alltid være i bakgrunnen, med hensyn til stedet eller bygningene selv, aldri i sentrum. Mennesker på slike bilder spiller bare en rolle i å etablere forholdet til stedet.»

Når det gjelder objektiver, foretrekker Massimo en blanding av objekter med fast brennvidde og zoomobjektiver til de arkitektoniske arbeidene sine. «Jeg bruker ofte FE 24–70 mm f/4 ZA OSS», sier han, «som gir meg innrammingsalternativer kombinert med utrolig skarphet. Jeg har også nylig lagt til Sony G24 mm-, 40 mm- og 50 mm-objektiver i settet mitt. Skarpheten til disse objektivene er eksepsjonell, spesielt når du tenker på at de er så enkle å ha med rundt. Hvis Sony hadde kommet med et «shift»-objektiv, ville jeg kjøpt det også med én gang!»