«Når det kommer til reisefotografering», begynner Tolis Fragoudis, «jo lengre du holder deg på ett sted, jo dypere kan du gå. For meg er dette den mest fengende delen. Når jeg reiser til et nytt sted, har jeg lyst til å bli kjent med det – og også de som bor der. Derfor holder jeg meg der så lenge jeg kan, og jeg setter meg ikke for mange spesifikke mål. Reisefotografering bør ikke være en gjøremålsliste.»

Denne tilnærmingen kan heve bildene dine over de vanlige turistbildene, og effekten er tydelig i det nye arbeidet hans fra Namibias ørkener og fjell. «Når de fleste besøker et sted, har de kanskje en uke de kan tilbringe der. Det er ikke mye tid, men det er enda mer komplisert når de bestiller hundre ting de skal oppleve og ta bilder av. Jeg hadde en måned i Namibia, og selv det er ikke nok tid til å virkelig bli kjent med et sted – men det var lenge nok til at jeg fant det jeg trengte.»

Dette blir aldri mer tydelig enn når man fotograferer befolkningen et sted, sier Tolis. «Uansett om det er en landsby midt i Europa eller en stamme som bor i ørkenen. Hvis du kun bruker et par minutter der, kan du bare vente deg bilder som ser ut som om de ble tatt av en fremmed. Men, hvis du bruker en dag eller mer, og du bor der, spiser der og snakker med menneskene, begynner du å se mønstrene i hvordan de lever. Dette er det som gjør at bildene blir mer naturlige og betydningsfulle.»

Men hvordan fungerer dette på praktisk vis, spesielt i et land du aldri har besøkt før? «Det er viktig å ikke tenke på fotografering med en gang, men å bare bli tatt med i strømmen. La øynene dine og hjertet lede deg rundt, så er du på riktig vei.»

«Vi var i ett av fjellpassene, i et område kalt Spitzkoppe, og der kom jeg i samtale med en beboer, Rieth van Schalkwyk, da jeg spurte om vi kunne slå opp leir i passet og ta bilder av toppene og steilformasjonene under stjernene. Det viste seg at mannen hennes hadde vært en veldig berømt flyfotograf – Paul van Schalkwyk. Hun hadde mange lokalkontakter, og da jeg spurte om lokale stammer satte hun oss på riktig spor.»

Sammen med guiden besøkte Tolis denne stammen – ovahimbaene – og tok med seg gaver i form av forsyninger som mel, olje og salt, i bytte for å tilbringe en dag i leiren deres. «Fordi vi gjorde det på denne måten, visste de at jeg hadde ærlige hensikter. Men det er artig, fordi det tok ikke lenge før de sa ‘hei, hvor er kameraet ditt, la oss ta noen bilder!’»

«Når jeg tar reiseportretter, er de ofte i denne spontane stilen, der de ikke er posert men er mer naturlige og uventede. Dette er hvor funksjonene til Sony Alpha 7R IV virkelig er til hjelp.»

«AF på Alpha 7R IV er absolutt viktig» fortsetter han, «og hastigheten og presisjonen er vital siden mange av portrettene ble tatt med FE 135mm f/1.8 GM ved maksimal blenderåpning. I situasjoner som dette, der dybdeskarpheten bare er maksimalt noen få centimeter, er modusen for øyesporing uvurderlig. Det fungerer over hele bildet, så ingenting unnslipper. Folk beveger seg, de ler og lever, akkurat slik jeg ønsker å huske dem, og kameraet kan ikke stoppe for dem.»

I slike situasjoner er er tilt-skjermen på Alpha 7R IV med på leken. «Jeg vil ikke ha portretter som er posert, så i slike situasjoner har jeg sjelden kameraet opp til øyet. Den formen for fotografering gjør gjerne folk ukomfortable. Skjermen på Alpha 7R IV hjelper meg heller til å fotografere uten å se rett på dem, og med kameraet på kneet er jeg mer usynlig. De tror jeg ser på andre bilder, og oppfører seg mer som til vanlig – du kan si at holdningen deres er mer naturlig.»

En annen viktig side av Sony Alpha 7R IV for Tolis, er det utrolige detaljnivået det kan gi, både i oppløsning og i de lyse elementene og skyggene i kontrastscenene. «Når jeg kjøper et kamera, er én av de viktigste tingene dynamisk rekkevidde, og Alpha 7R IV gir meg massevis av det. Et godt eksempel er dette bildet av stammens matriark i hytta hennes. Solen titter inn, men ingenting blir brent eller går tapt i mørket.»

Så hva syntes Tolis generelt om denne måneden han tilbragte i Namibia? «Det er veldig trygt og vakkert land, og et som ikke ser ut som noen av de andre jeg har vært i. Imidlertid er det jeg aldri kommer til å glemme folkene jeg møtte i løpet av den perioden, og hvor åpne og gledelige de var. De har en spesiell energi, og jeg er veldig glad over at jeg kunne avbilde dette med Sony-kameraet mitt – det perfekte reisefølget for reiseinspirert fotografering som dette.»