Som landskapsfotograf med fokus på astrofotografi, foretrekker jeg objektiv med store blenderåpninger for å fange opp så mye lys som mulig om natten. Dette går ofte hånd i hånd med store og tunge objektiv, som ikke er spesielt praktisk når man reiser.

Så jeg ble veldig interessert da jeg hørte om det nye FE 16 mm f/1.4 G – et ekstremt raskt vidvinkelobjektiv med en vekt på kun litt over 300 g. For å illustrere dette legger jeg objektivene jeg allerede har: FE 14 mm f/1.8 GM og FE 24 mm f/1.4 GM ved siden av det. De allerede veldig lite og lette objektivene ser store ut i forhold og er ca. 50 % tyngre. Dette gjør at FE 16 mm f/1.8 G er det letteste og minste objektivet for astrofotografi på markedet nå til dags.

Jeg ville virkelig teste dette objektivet ordentlig og det er ingen bedre måte å gjøre det på enn å jakte på det magiske nordlyset på vinteren, så jeg dro til Island på en kort én-ukes lang tur. Da jeg landet på Island ble jeg tatt imot av en storm – typisk arktisk vinter. Det første reisemålet, uavhengig av været, var fossene. Det var lett sludd ved Brúarfoss, noe som ikke var et problem i og med at objektivet var fuktbeskyttet. Den ultrabrede vinkelen på 16 mm gjorde det enkelt å fange opp fossen med den asurblåe elven. Interessante strømeffekter kan oppnås med lengre eksponeringstid på mellom 0,1 og 1 sekund. Ideelt sett brukes ND-filtre for å få disse eksponeringstidene på dagen. Sammenlignet med FE 14 mm f/1.8 GM, kan filtre som er skrudd på enkelt festes gjennom den integrerte 67 mm filtertråden på framsiden av objektivet. Siden oppholdet mitt på Island var veldig spontant hadde jeg ikke med meg noen 67 mm filtre og jeg måtte improvisere. Med den minste blenderåpningen på f/22 og ISO 50 kunne jeg oppnå ønsket eksponeringstid på 1/5 sekund selv uten filter. Selv om diffraksjonseffekter kan ha negative effekter på skarpheten ved f/22 var jeg veldig fornøyd med skarpheten på hele bildet, og jeg fikk også fanget opp strømmen på en imponerende måte. Dette er akkurat hvordan et objektiv bør fungere, fordi som landskapsfotograf må du ofte improvisere.

Neste stopp var den berømte Skógafoss. All håp om å fange opp nordlyset der ble raskt knust av stormen. Jeg bestemte meg for å tilbringe natten nærme fossen sånn at jeg kunne ta bilder av scenen på morgenen. Det snødde på natten og jeg fikk tatt bilde av det med et ferskt lag med snø. Jeg ble overrasket over den minimale geometriske forvrengningen, noe som ikke er typisk for objektiver med ultrabred vinkel. På grunn av den nærme fokusavstanden på 13 cm lekte jeg med fokuset og kunne nesten ikke se noe fokuspusting (endring av synsfelt når man endrer fokuset). Dette er ideelt for fokusstacking i landskapsfotografi. Jeg gjorde dette her med Alpha 7R V, som støtter automatisk fokusstacking som bildemodus. Isstrukturer i forgrunnen og den snødekte fossen i bakgrunnen.

Værmeldingen for den neste natten var lovende i sør-øst i landet. Reisemålet mitt var Vestrahorn, et vakkert fjell i Sør-Island. Jeg kom meg til regionen på kvelden og speidet. Forholdene var perfekte: fersk snø på et nydelig fjell som kunne fotograferes fra nord med en strand i forgrunnen. Etter solnedgang klarnet himmelen og vinden, som vanligvis er veldig sterk her, roet seg ned overraskende nok. Etter middag i campingvognen begynte det store showet på himmelen. Nordlyset er der bar ei begrenset periode, så jeg måtte forte meg. Jeg tok med meg ryggsekken og dro til stranden. På vei bort stoppet jeg opp midt i det snødekte landskapet. Nordlyset var overalt på himmelen så jeg bestemte meg for å ta et panoramabilde. Mens nordlyset bevegde seg dynamisk over himmelen ble hvert enkeltbilde tatt veldig raskt. Jo kortere fokallengde, jo færre enkeltbilder trengs, og jo større blenderåpning, jo kortere er eksponeringstiden – ideelle forhold for objektivet. Jeg plasserte meg selv i et enkeltbilde med hodelykt, noe som var enkelt å ta med integrert 10 sekunders selvutløser på kameraet.

Det var ingen tid å miste, så jeg fortsatte ned til stranden. Og dette er hvor det virkelige potensialet til objektivet kom fram. Jeg prøvde å ta bilder av nordlyset over Vestrahorn reflektert i det tynne laget med vann i bølgene – dette i veldig mørke forhold… det høres vanskelig ut, og det er det! Korte eksponeringstider var nå veldig viktig slik at jeg ikke ble truffet av neste bølge. Med f/1.8 og ISO 4000 var det mulig for meg å ta et godt eksponert bilde innen 4 sekunder. Og wow, det fungerte! Nordlyset ble reflektert sammen med Vestrahorn. For et vakkert øyeblikk.

Nå prøvde jeg å ta det til det ekstreme. Å ta komplette panoramaer under en bølge. Det var skikkelig gøy å måtte løpe fra bølge til bølge ved -10 °C for å bli raskere og raskere. Jeg hadde våte og kalde føtter, det er sikkert og visst. Så det er enda viktigere at objektivet er lite og kompakt i og med at du må bevege deg raskt når du løper vekk. Det var ingen problem med dette objektivet. Takket være vidvinkelen på 16 mm og den store blenderåpningen på f/1.8, fikk jeg til å ta panoramabilder med refleksjoner på stranden. For å være helt ærlig er jeg veldig fornøyd med resultatet. Ved f/1.8 er skarpheten veldig bra og koma og vignettering ved hjørnene var veldig lavt. Men bare ta en titt på bildene selv!

Når jeg hadde mistet følelsene i fingrene og trengte en kort pause, så rettet jeg kameraet mot himmelen og tok så mange bilder som mulig ved bruk av intervallfunksjonen. Man kan lage en tidsforløpfilm fra dette i etterbehandlingen. Det var også mulig å ta bilder av det nydelige nordlyset etter stormen. Eksponeringstiden var satt til kun 2 sekunder for å hindre at nordlyset som bevegde seg raskt skulle bli uskarp. Den store blenderåpningen (f/1.8) er veldig viktig for dette, fordi ellers må man ta bilder med høy ISO.

Så snart fingrene mine ble varme igjen, fortsatte jeg med panoramaer! Etter ca. 2 timer var magien uheldigvis over. Ved soloppgang fotograferte jeg Vestrahorn igjen ved første lyskast. Igjen, objektivet hadde veldig bra ytelse nå ved f/13.

På vei tilbake stoppet jeg ved den verdensberømte Diamond Beach for å ta bilder av «isbreer» fra Vatnajökull-isbreen i det vakre lyset. Det fungerte bra med enkeltbilder. Igjen ble jeg veldig imponert av resultatene.

Etter det kom det sterke stormer til Island med vindhastighet på over 200 km/t og fotografering var umulig, så jeg var glad for at jeg fikk den klare himmelen. I løpet av den siste natten på vei til flyplassen, så jeg ut av vinduet på bilen og så nordlyset glimte fram mellom skyene. Jeg fant et bra sted å ta bilder fra nær Reykjavík og fant et hus med en innsjø foran det. Her var jeg heldig nok til å få tatt bilder av det vakre reflekterende nordlyset med objektivet. Som allerede forventet med bra bildeytelse selv ved f/1.8.

Som oppsummering kan jeg si at jeg hadde sann glede av å bruke FE 16 mm f/1.8 G. Jeg syns det er et fantastisk objektiv – ultralett og kompakt, og den veldig store blenderåpningen og filtertrådene gjør det til et supert objektiv for astrofotografi og klassiske landskap. Det vil alltid ha en plass i min kameraveske.