Hver dag, hvis været tillater det, strømmer urbefolkningen til Zócalo, som er det enorme hovedtorget i Mexico City. Fra tidlig morgen forvandler de seg og kler seg i tradisjonelle klær, tar på seg sminken til sine forfedre, danser og utfører ritualer. De brenner medisinske røtter og renser sjelene til turister. Men dette er ikke et knep for å glede forbipasserende i håp om noen få pesos – menneskene de behandler og underholder er selv meksikanere. Og for de som opptrer er dette en viktig livsstil – én som holder deres tradisjoner og ritualer i live og kulturarven deres i hevd.
I dette tilfellet var det viktig for meg å dokumentere de fantastiske fjærkledde kappene og forviklingene i denne mannens sminke, men jeg ønsket meg mer. Jeg ville ha et bilde med en look som formidlet noe spesielt og fikk seeren til å stoppe opp, tenke seg om eller undre.
For å få det måtte jeg som alltid bryte ned barrieren mellom oss, så vi pratet og ble bedre kjent enn som turist og fotoobjekt. Da jeg tok bildet, elsket jeg blikket han ga meg til slutt. Det var nesten som om det kanskje skjulte en liten hemmelighet eller noe farlig.
For å få mest mulig ut av fargene i et bilde som dette, trenger man lys. Han lente seg i en døråpning utenfor sollyset, så jeg brukte et lite LED-lys i tillegg til Sony Alpha 1 og 24-70 mm f/2.8 GM-objektivet. Dette hjalp meg med å få alle de delikate fargene og tonene ut av fjærene, samt å fremheve ansiktet hans.
Eksponeringen jeg brukte var 1/125 sek ved f/8 og ISO 1600. Vanligvis ville jeg kanskje ha fotografert med en større blenderåpning, men her ville jeg få frem den ekstra dybdeskarpheten fra f/8, slik at alt av den fine teksturen og detaljene i plaggene hans ville være synlige på bildet. Med Alpha 1s Steady-Shot Inside-bildestabilisering visste jeg at 1/125 sek kom til å holde bildet fint og skarpt, men jeg økte også Auto ISO opp til 1600. Med Alpha 1 vet jeg at jeg kan gå helt opp til 6400 uten å tenke på støy. Det er rett og slett fantastisk. Og selvfølgelig ble øyesporende AF aktivert umiddelbart.
Når man jobber med et kamera som dette, et der du kan stole på at det alltid presterer, frigjør det deg til å være mer kreativ. Jeg stoler implisitt på det, og jeg trenger ikke å bruke tid på å leke med innstillinger eller sjekke bilder på skjermen for å se om de er i fokus eller godt eksponert. Jeg bare vet at de er det. Siden jeg kan fokusere på øyeblikket i stedet for å tukle med kameraet, blir det som en forlengelse av øyet mitt. Derfor er Alpha 1 virkelig kameraet for alle anledninger.
«Det som er viktig for meg ved fotografering, er ikke hva et bilde viser og forestiller, men heller hvilke spørsmål det fremkaller»
