Der mange aspirerende dyrelivsfotografer drømmer om å dra på safari for å fotografere rovdyrene i Afrika – hva gjør du etter at du har gjort det? Dette var dilemmaet som den franske dyrelivsfotografen Laurent Baheux sto overfor.
«Etter løvene, elefantene og de andre store pattedyrene i Afrika, var jeg på utkikk etter noe annet», minnes Laurent. «Jeg ville fremdeles fotografere store pattedyr, de store jegerne, så det virket logisk å reise videre til Arktis.»
Lauren har siden 2016 fotografert dyrelivet i Canadas og Europas Arktis. Han tok den nyligste bildeserien i juni 2022, på en to ukers tur til den norske øya Spitsbergen. Øya er et monokromt landskap av fjorder, fjell og isbreer.
«Jeg brukte 15 dager i Arktis, og hele turen så jeg verden i svart-hvitt», sier Laurent. Han snakket ikke bare om landskapet, men også om hvordan han tok bilder. Det er litt uvanlig, men Laurent tar alle bildene sine av dyreliv i svart-hvitt.
Svart-hvitt er hvor fotograferingen hadde sin opprinnelse. Jeg lærte meg å ta bilder med svart-hvitt-film og produsere trykk i svart-hvitt – jeg lærte om lys og skygger.
Mange fotografer ville valgt å ta fargebilder og deretter konvertere bildene til svart-hvitt ved redigering, men for Laurent er det viktig å se det som nesten blir sluttresultatet.
«Jeg har økt kontrasten i svart-hvitt-innstillingene på Sony Alpha 1 – favoritten min når jeg tar denne typen bilder. Jeg elsker å ha sterke svartfarger i bildene mine. Den elektroniske søkeren er som en optisk søker, men med muligheten til å vise bildene dine slik du vil.»
Uten farger kan Laurent vise teksturene i dyrene og landskapene han ser, detaljer man ofte går glipp av. «Fotografering i svart-hvitt lar meg vise lyset og skjule eller avsløre forskjellige deler av scenen. Jeg kan vise frem scenen ikke som om den er virkeligheten, men som om den er min verden. Dette er hvorfor jeg elsker det.»
«Jeg liker å komme tett på subjektet gjennom kameraet. Jeg ønsker å gi seeren følelsen av å være i villmarken sammen med dyret. Dette er hvor jeg stoler på de lange telefotoobjektivene mine.» Når samlingen hans ramses opp, er det tydelig hvor allsidig Laurent må være selv i slikt et tøft miljø. «Jeg har FE 100-400mm f/4.5-5.6 OSS GM, FE 200-600mm f/5.6-6.3 OSS G og FE 600mm f/4 OSS GM med en telekonverterer», fortsetter han.
Det er ikke bare dyret som er viktig, men også dyrets miljø, der det hører hjemme. Dette er like mye del av historien som dyrets atferd. Det gir kontekst til historien, og dette er hvor Laurents valg av objektiv kan utgjøre hele forskjellen når han tar bilder. «Jeg elsker å ha med himmelen med de store skyer og fjellene og himmelen, så jeg trenger et kortere objektiv – og dette er når jeg bruker FE 24-105mm f/4.»
Laurent forstår at det spektakulære landskapet er hjemmet til dyrene han fotograferer. «Du er på dyrenes område. Det som skjer er ikke opp til deg», forklarer han. «Dyret velger om det skal komme og møte deg. Hvis de er komfortable, vil de kanskje til og med tilnærme seg deg. Men, jeg foretrekker vanligvis å jobbe med et lengre objektiv og holde respektfull avstand. Tross alt er jeg bare på besøk.»
For turen til Spitsbergen holdt Laurent en komfortabel avstand ved å ta bilder fra en båt. «Jeg har ingen problemer med å fotografere med Sony Alpha 1 i den arktiske kulden og fuktigheten. Selv batteriene hadde bra ytelse. Jeg hadde flere batterier for dagene da jeg var ute og fotograferte, men jeg hadde ikke behov for dem. Kameraet bare tok jobben i de kalde temperaturene på strak arm.»
I en verden hvor vi blir bombardert med bilder, ønsker Laurent å vise verden i et annet lys – og Sony Alpha 1 lar ham gjøre dette. «AF-systemet er ren galskap!» sier Laurent. «Det at det faktisk kan følge øyet til et dyr, selv det til en fugl, er helt utrolig.»
For Laurent og andre fotografer, kan det være vanskelig å skape et originalt bilde.
«Jeg må konsentrere all energien min på historien», avslutter han. «Ideen er den viktigste delen av å ta bildet, ikke den tekniske delen. Jeg ønsker å tenke på bildet og hva jeg har i det. Med Sony Alpha 1 kan jeg stole på kameraet, så jeg kan konsentrere meg fullt ut på kreativiteten.»
«Ingen bur, ingen innhegninger, intet sirkus, ingen dyrehage. I frihet, i det fri. Fangenskap er en fysisk og mental tortur for alle levende vesener. Både dyr og mennesker»