Rett før soloppgang flyr et helikopter over Mojaveørkenen i California. Når solen dukker opp over horisonten i øst glitrer Ivanpah-solkraftverket under Clark Mountain, og de 200 000 speilene fokuserer solen mot sentrale tårn. Fra denne vinkelen ser det ut som noe uttenkt av en science fiction-forfatter. Men ville du engang ha merket dette fra bakken?
«Det er dette jeg elsker mest ved flyfotografering – følelsen av å oppdage og de utrolige detaljene du får», sier Joris Kuijper, den tidligere nevnte passasjeren på denne flyvningen, men også selv en erfaren profesjonell pilot. «Fordi de er så sjeldne, er disse utsiktene fortryllende – men det er også spennende å finne dem. Dette er utsikter du bare ikke kan nyte fra bakkenivå over hele verden. Og dette spektakulære er grunnen til at jeg ble interessert i fotografering. Nå føles det bare naturlig når jeg ser ned fra himmelen.»
Selv om han likte å avbilde verden gjennom et action-kamera da han vokste opp, var det Joris’ karrière som pilot som hadde mest innflytelse på fotograferingen hans. Gjennom jobben som pilot for det store internasjonale flyselskapet KLM, «begynte jeg å se verden», forklarer han, «ofte de nydeligste stedene i det skjønneste lyset fra soloppgang eller solnedgang. Det fikk meg til å forstå at jeg ønsket å avbilde de øyeblikkene, ikke bare for å kunne vise andre, men også så jeg kunne se tilbake på reisene mine senere i livet.» Han tok dette mer på alvor, og da han forsto at mange av disse utsiktene kommer når han er i luften, investerte han i sitt første Sony-kamera, et Alpha 6500, før han gikk videre til et fullformat Alpha 7 III og nå til nye Alpha 7 IV.
«I løpet av nedstengningen i 2020», fortsetter han, «brukte jeg tiden til å fotografere flyplassen Schiphol i Amsterdam. Det var noe virkelig interessant ved å se stedet når det var nedstengt, med alle flyene parkert på rullebanen – fly jeg skulle ha flydd! Derfor leide jeg et helikopter for å filme det fra luften. Det var den første gangen jeg tok bilder på den måten, og jeg så meg aldri tilbake. Til og med KLMs team på sosiale medier så bildene mine på Instagram, og spurte om de kunne bruke dem – uten å vite at jeg jobbet for selskapet!»
Nå som han har full støtte fra KLM til å ta bilder fra flyenes pilotkabiner mens de reiser gjennom luften – noe som vanligvis ikke er lov – blir Joris bedre kjent med nye Sony Alpha 7 IV og hvordan det kan ta fotograferingen hans til nye høyder. «Selvsagt er skarpheten en utfordring når du tar bilder fra luften», sier han, «fordi alt rister skikkelig og fotograferingsposisjonen alltid er i bevegelse. Men kombinasjonen av funksjoner i Alpha 7 IV gir meg mye hjelp der. En viktig del av dette er femakset bildestabilisering i huset (IBIS), som lar meg fotografere ved hastigheter på opptil 5,5 stopp langsommere og fremdeles få skarpe resultater.»
Joris’ bilder fra pilotkabinen viser at han fotograferer opptil så sakte som 1/13 sek håndholdt, og drar nytte av den ekstra skarpheten du får med IBIS, selv når du stabiliserer kameraet manuelt – selv om du bruker et stativ, en klemme eller ertepose er vibrasjonene fra flyet en faktor. Imidlertid gjør Alpha 7 IVs IBIS at han kan få selv moderate hastigheter til å se ut som mye raskere innstillinger. «Jeg bruker Lukkerprioritet-modus», forklarer han, «og selv om jeg ikke har en fast regel om hastighet, prøver jeg å ikke gå under 1/320 sek for de fleste bilder. Selvsagt avhenger dette også av objektivet. Jo videre du fotograferer, jo langsommere hastighet kan du bruke – siden bevegelsene er mindre synlige. Når det kommer til blenderåpning er subjektet langt unna, så jeg kan bruke innstillinger som f/2.8 eller f/1.4 for mer lys mens jeg samtidig avbilder alt skarpt.»
«Når det kommer til lukkerhastighet, hjelper Alpha 7 IV meg også med ISO-ytelse», forklarer Joris. «Jeg jobber vanligvis i Auto ISO, og stiller inn maksimalt avhengig av lyset. I Mojaveørkenen, fordi det var mørkt da vi begynte, var jeg helt oppe på 3200 – som er rimelig høyt, selv om sensoren på Alpha 7 IV gir strålende resultater der. Etter hvert som det ble lysere reduserte jeg maksimum, og i dagslys holder jeg meg mellom ISO 100 og ISO 640, hvor resultatene er nesten identiske. Sensoren på Alpha 7 IV har en virkelig god blanding av oppløsning og støyytelse», fortsetter han, «fordi du ved 33 megapiksler også får en masse detaljer.»
For Joris er bildehastighet i luften også kritisk viktig. Igjen gir Alpha 7 IV ham det han vil ha. «På en helikopterreise som den i Mojave, tar jeg en masse bilder», forklarer han, «så serieopptak ved 10 bps, kameraets enorme buffer og det at det bruker et ultraraskt CF Express-kort kombineres og blir akkurat det jeg trenger – ingenting som sakker ned. Tiden i luften er så dyrebar, at det er viktig at du ikke går glipp av noe som helst. Når du ser scener ovenfra, merker du også hvor rask lyset egentlig alltid endrer seg. På en vanlig tur tar jeg minst et par runder over subjektet, så det er viktig å fortsette å fotografere.»
Joris gleder seg til å fortsette å oppdage verden fra luften, og konsentrerer seg nå på å lage en bok med flyfotografier av hjemlandet sitt, Nederland. «Atter en gang», avslutter han, «ligger gleden i å finne disse utrolige stedene jeg har undersøkt – men det ligger også mye glede i å oppdage uventede utsikter. Den beste vinkelen er ofte en du ikke ventet deg, og i luften dukker mulighetene opp like brått som de forsvinner. Det må være det viktigste tipset mitt for å jobbe fra fly – fortsett å se, fortsett å fotografere og fortsett å nyte verden rundt deg. Med Alpha 7 IV har du ingen grunn til å ikke gjøre dette!»