Da Sony ga meg det nye Alpha 7 V og ba meg utsette det for villmarken, visste jeg akkurat hvordan jeg ville teste det: småfugler, rovfugler, uforutsigbart vær og flyktig adferd på landet i England om høsten.

Som naturfotograf lener jeg meg mer på fart og presisjon enn noe annet. Hvis autofokusen bommer, hvis lukkeren henger, eller hvis det dynamiske omfanget ikke takler en lys himmel og mørk skog i samme bilde, forsvinner de øyeblikkene man bare finner én gang i livet. I løpet av dette prosjektet fulgte Alpha 7 V meg gjennom Windsor Great Park, langs elvebreddene i Hampshire og ut til sørkysten. Jeg jobbet i gyllent lys, mørk skygge, kraftig regn og vind, med arter som sjeldent sitter stille i mer enn et sekund. Ikke bare holdt kameraet tritt med meg, det endret måten jeg tilnærmet meg disse øyeblikkene på.

Småfugler i Windsor Great ParkJeg startet dypt inne i skogen i Windsor Great Park. Høstfargene hadde akkurat begynt å brenne seg gjennom trekronene, med grønnfinker, stillitser, hakkespetter, blåmeis og kjøttmeis som for mellom grenene. Været klarte ikke å bestemme seg: myke tunneler av sollys det ene øyeblikket, tunge skyer og duskregn det neste.

Det fantes ikke bedre for å teste den KI-drevne autofokusen. Alpha 7 V gjenkjente og sporet små fugler, selv når de flyttet seg mellom tette grener eller lommer med lys og skygger i kontrast. Det som imponerte meg mest, var hvor sikkert den fortsatte å spore når en fugl snek seg bak et tre eller forsvant inn i løvverket et øyeblikk og så dukket opp igjen på den andre siden. Sporingsboksen forble låst, og kameraet føltes som om det alltid visste hvor emnet var.

Da denne intelligensen ble kombinert med blackout-frie serier på 30 bps, ble plutselig kaotiske skogsscener oversiktlige. Å følge en rask fugl som fløy fram og tilbake mellom trærne, føltes glatt og uavbrutt. Ingen blackout i søkeren brøt konsentrasjonen. Den delvis stablede sensoren på 33 MP ga rask avlesning og rene, detaljerte filer som håndterte både bevegelse og fin fjærtekstur på en vakker måte.

Regn, hjort og en stresstest i virkelighetenDag to i Windsor sto i full kontrast: styrtregn fra morgen til ettermiddag. Den typen sidelengs høstregn som trenger seg gjennom lag etter lag og gjør speil av alle bladene.

Mellom innspillingen av intervjusegmenter fokuserte jeg på hjorten som beveget seg gjennom tåken og de regnvåte bregnene. Dette var en god måte å teste det dynamiske omfanget og påliteligheten på. Alpha 7 Vs 16-trinns dynamiske omfang bevarte detaljer i mørk, våt pels, lyse åpninger mot himmelen og de dype skyggene under trærne. Selv ved høyere ISO-er i dystre øyeblikk var filene rene og naturlige. Denne dagen fremhevet også hvor viktig den nye 4-aksede flervinkelskjermen er for dyreliv. Jeg fotograferer mye med lav vinkel, enten emnet er hjort i regnet eller småfugler som hopper langs skogbunnen. Når jeg kunne vende, vippe og rotere skjermen i nesten alle retninger, kunne jeg holde kameraet lavt mens jeg holdt meg skjult bak det, og justere vinkelen uten å vekke oppmerksomhet. Det høres ikke ut som store greiene, men i felten gjør det mye for livskvaliteten.

Isfugler på elvebredd i HampshireEtter Windsor flyttet jeg meg til elvebreddene i Hampshire. Der brukte jeg tre dager på å fokusere på isfugler. Det er en art som alltid setter autofokus, fargehåndtering og timing på prøve.

Elvene var omkranset av røde bær og høstblader, som skapte en nydelig kontrast til fuglenes blått og grønt. Tidlige morgener betydde lite, mykt lys, og etter hvert som dagen kom på bane, ble refleksjonene i vannet mer utfordrende, men Alpha 7 V håndterte alt helt fint. KI AF låste seg på isfugler som satt i et virvar av grener, og sporet dem mens de skjøt i været. Utvidet RAW-behandling og sensorens dynamiske omfang lot meg gjenskape glans på solbelyst vann og løfte detaljer fra skyggefulle bredder uten at bildet falt fra hverandre. Det var her den raske lukkeren virkelig gjorde det stort. Ved å presse hastigheter opp mot 1/16000 sek kunne jeg skarpt fryse dykk og vingeslag midt i luften, selv med sterkt gjenskinn fra vannet.

Sørkysten: tårnfalker, vind og en første for grønnspettJeg avrundet eventyrene på sørkysten, hvor sterk vind og åpne landskap bød på en helt annen utfordring. Tårnfalker svevde og jaktet og tilpasset seg vindkastene, og dette var en flott test av kameraets evne til å spore et emne mot travle, bevegelige bakgrunner. Alpha 7 V holdt seg låst på tårnfalkene mens de svevde, flyttet seg og så plutselig falt. Og seriene på 30 bps betydde at jeg kunne velge akkurat det bildet der holdningen eller vingeposisjonen føltes perfekt.

Men øyeblikket som jeg tar med meg videre, var da jeg endelig fikk tatt et skikkelig sett med bilder av grønnspetten. Det er en art som har unnveket meg i årevis, så å se den dukke opp i godt lys og bevege seg mellom gress og lave grener var noe for seg selv. Kameraet sporet den med sikkerhet mens den beveget seg gjennom gjemmesteder, og jeg dro med de beste bildene jeg noen gang har tatt av denne fuglen. Den kombinasjonen av feltarbeid, tålmodighet og et kamera jeg kunne stole på, var akkurat det dette prosjektet handlet om.

Mellom skoger, elver og kystlinjer ble én ting klart: Alpha 7 V er laget for fotografer som bare får en eneste sjanse. For meg leverte det:

• KI-intelligens som sporer dyreliv gjennom rotete miljøer
• 30 bps blackout-frie serier som holder tritt med raske bevegelser
• Forhåndsopptak som beskytter de små, avgjørende øyeblikkene
• En rask lukker på 1/16000 sek for frysing i sterkt lys
• Sterkt dynamisk omfang og utvidet RAW-behandling for komplekse scener
• En virkelig nyttig 4-akset flervinkelskjerm for lave og vanskelige vinkler
• Lydløs fotografering og solid ergonomi som passer til lange dager i felten

Viktigst av alt, det gjorde at jeg kunne fokusere på det som betyr mest: lese adferd, være tålmodig og la naturen overraske meg. I en høst full av bevegelse over landet i England var Alpha 7 V alltid på hugget, og det var så morsomt å bruke!