For Gustav Kiburg er Ecuador paradis. «Visste du at de har flere fugler per kvadratkilometer enn noe annet sted?», spør den nederlandske fotografen. Det er 1656 forskjellige fuglearter i landet, men det er én fuglefamilie spesielt som Gustav ønsket å fotografere i Ecuador – Trochilidae, mer kjent som kolibrier.
«Ecuador har det største artsmangfoldet blant kolibrier i hele verden», sier Gustav. «De har de utroligste fargene, og jeg synes hvordan de henger stille i luften med de små vingene for å nå blomsten er fascinerende.»
Dypt inne i regnskogen i Ecuador er Gustav avhengig av velutprøvd utstyr som ikke svikter ham. Derfor har han valgt Sony Alpha 1 med objektivet Sony FE 400mm f/2.8 G Master.
Selv om han fotograferer i den ville regnskogen, er teknikken han bruker for å ta bilder av fugler den samme som når han gjør det i et naturreservat – det betyr at han har kunnskaper om arten og har tålmodighet til å observere og vente. «Jeg setter Sony Alpha 1 på et stativ, fokuserer på en bestemt blomst og bare venter. Jeg prøver å etterlate litt plass i komposisjonen, fordi du bare delvis kan spå hvilken retning fuglen kommer til å fly inn i bildet fra. Det som er glimrende ved Alpha 1 er sensoren på 50,1 megapiksler. Dette gir meg nok oppløsning til å beskjære bildet ved behov.»
Fokallengden på 400 mm i Sony G Master-objektivet gir Gustav en god balanse mellom forstørrelse og en grei arbeidsavstand mellom ham og de luftbårne subjektene. Når Gustav derimot ønsker at subjektet skal være mer fremtredende i bildet, har han fordelen av å kunne bruke Sonys 1.4x telekonverter sammen med 400 mm-objektivet. Denne kombinasjonen gir ham tilsvarende et objektiv med 560 mm fokallengde, uten merkbart tap av bildekvalitet.
Med kamera, objektiv og komposisjon oppstilt, venter Gustav til en kolibri kommer flyvende og svever i noen øyeblikk mens den drikker nektar fra blomsten. Gustav stiller Alpha 1 til sonefokus med Øye-AF for fugler aktivert, slik at kameraet bare må justere fokus på 400 mm-objektivet fra blomsten når fuglen dukker opp.
«For å være ærlig så føles det til tider som om jeg jukser med Sony Alpha 1. Jeg har venner som bruker andre kameramerker, og de kontrollerer alltid bildene de tar. De ler av meg fordi jeg ikke gidder. Med Alpha 1 har jeg allerede sett bildet jeg tok gjennom søkeren, og fra erfaring vet jeg at autofokusen har gjort alt riktig.»”
Alle som har prøvd å fotografere fugler i flukt vet hvor vanskelig det er, men Alpha 1 har en rekke funksjoner som hjelper ham med å ta disse utrolige bildene. For Gustav er søkeren uten blackout en av de viktigste. Dette lar ham fotografere ved opptil 30 bps uten blunking eller blackout i søkeren, noe som er viktig når du følger en fugl i flukt.
«Jeg fotograferer vanligvis ved 20 bps, slik at jeg kan velge den perfekte posisjonen av fuglens vinger når den flyr. Jeg holder lukkerhastigheten over 1/1000 sek., for å vise litt bevegelse i vingene. Bevegelsen er del av historien.»
En ting som imponerer i Gustavs bilder er de nydelige bakgrunnene, som er fullstendig naturlige og skapt av objektivet FE 400mm f/2.8 G Master. Nydelig bokeh skapes ved å stille 400 mm-objektivet til stor blenderåpning, men Gustav fotograferer sjelden med blenderåpningen helt åpen til f/2.8.
«Jeg stiller Alpha 1 til blenderprioritet og åpner vanligvis blenderåpningen til mellom f/4 og f/5.6 for å øke dybdeskarpheten, for å få fuglens kropp i fokus og også holde bakgrunnen uskarp. Deretter justerer jeg ISO manuelt for å oppnå en lukkerhastighet på 1/1000 sek. Jeg er ikke bekymret over å presse sensitiviteten høyere, siden jeg vet at bildekvaliteten fremdeles vil være utmerket.»
Mange av Gustavs bilder viser hvor viktig det er med komposisjon av alle elementene i bildet. Et som utmerker seg er av en sverdkolibri (Ensifera ensifera) – en fugl med et nebb som er lengre enn kroppen. «Den ser ut som et jagerfly», sier Gustav. «Jeg beskar toppen og bunnen av bildet for å trekke oppmerksomheten mot fuglens lange nebb og hastigheten den har når den flyr.»
I dette bildet holder en kolibri seg stille i luften og drikker fra nektaren, men for Gustav er det ikke fuglen eller blomsten som skaper bildet – det handler om hvordan bladet som er plassert øverst i bildet gir balanse. «Bildet ville blitt helt annerledes uten bladet», sier Gustav.
«Dårlig vær er fargevær»