Dypt inne i den uberørte finske villmarken skjer det noe fantastisk på hver dag. Fra skogens mørke kommer besøkende ansikt til ansikt med eurasiske ulver og brunbjørner. På denne avstanden, nesten nær nok til å berøre, får man en helt spesiell følelse.

Naturfotograf og naturverner Magnus Lundgren kjenner følelsen godt. «Å være der med bjørnene og ulvene er utrolig», sier han, «spesielt siden stedet føles mye som hjemme. Disse rovdyrene er så nære at det gir en dyp forbindelse til naturen, en som mange mennesker har mistet eller glemt. Det er en påminnelse om vår europeiske arv. Dette er våre løver og leoparder, og vi må respektere og glede oss over dem.» Med over 35 års erfaring som spesialist på naturfotografering har Staffan Widstrand også delt denne opplevelsen og mange andre lignende eventyr. Sammen har de et mål om å endre folks oppfatning og til slutt bevare Europas rovdyr. «Det er ikke noe folk flest tenker så mye på», legger Staffan til, «men sammen med den felles kulturarven som er rundt oss hver dag, som arkitektur, musikk og språk, må vi også ta med naturarven. Det er hvordan fuglene høres ut om våren, lukten av skogen eller bladene. Tenk deg hva du føler når du ser et ekorn, en kanin eller en hjort. Opplevelsen av å være rundt rovdyr er den samme, men på et annet nivå.»

Etter å ha jobbet med flere prosjekter sammen, inkludert Wild Wonders of Europe og Wild Wonders of China, begynner disse to nå på et nytt prosjekt, Living Side by Side. Tidligere arbeid hadde som mål å gi folk en klarere forståelse av naturarven. Det nye prosjektet går et skritt videre og deler suksesshistorier om lokalsamfunn som lever side om side med rovdyr. «Wild Wonders-prosjektene handlet om opplæring og tilknytning», fortsetter Staffan, «og det var i arbeidet med dem at vi la merke til felles lidenskap og engasjement. Vi hyret inn mange andre fotografer for å få prosjektene til å skje og utnyttet den emosjonelle kraften i fotografering for å skape endring. Den riktige typen bilder kan få folk til å innse at det finnes fantastiske dyr i deres eget land. Og når du først har den følelsesmessige forbindelsen med dyrelivet, er det mer sannsynlig at du respekterer eller bevarer det.» Nå er Living Side by Side utformet for å påvirke EUs beslutningstagere til å beholde eller forbedre den "strengt beskyttede" statusen til Europas store rovdyr og fremme en mer dyrelivsvennlig agenda. «Det legges vekt på å finne felles grunnlag og sameksistens», forklarer Magnus, «og prosjektet vil presentere suksesshistorier for å støtte Europas ledende dyrelivsorganisasjoner med innsatsen for å beskytte de store rovdyrene.»

Faktum er at til tross for år med vellykket gjeninnføring og bevaring forverres utsiktene for Europas store rovdyr. Det har allerede vært nedgraderinger av ulvebeskyttelsen, mens bjørn og gaupe kan være de neste. Men Staffan og Magnus mener et positivt bilde av sameksistens kan vinne hjerter og sinn og snu trenden. «Vi opplever at mye av dekningen handler om problemer, i stedet for løsninger og muligheter», sier Staffan. «Vi ønsker å vise andre historier. Hvorfor er disse rovdyrene bra for oss? Hvordan håndterer og forbedrer de økosystemet? Hvilke tiltak er vellykkede for å leve sammen med dem?» «Det handler egentlig om utdanning», fortsetter Magnus. «Vi må dele måtene sameksistens fungerer best på. I Sverige har vi som befolkning glemt hvordan det er å ha ulver rundt seg. En gang skjøt vi dem alle, og de kommer først tilbake nå, så folk vet ikke ennå hvordan de skal leve med dem, hvordan de skal minimere konflikter ved å bruke riktig type vakthunder, gjerdeteknologi, statstilskudd, tilpasning av gjeterteknikker ...»

En av disse fordelene er å se på dyrelivet. «En annen fantastisk del av å besøke bjørnene og ulvene i Finland var å stå ansikt til ansikt med effektiv dyrelivsturisme i Europa», sier Magnus. «Du kan umiddelbart se fordelen med å ha disse rovdyrene der, på grunn av inntekten og sysselsettingen det gir. Folk kommer fra hele Europa på besøk.» «På mange steder over hele verden ser vi den samme utviklingen», fortsetter Staffan. «Enten det er løver, elefanter, gorillaer, eller her i Europa, bjørner, gauper og ulver, er det ikoniske dyrelivet i ferd med å bli verdifullt for lokale økonomier. Landsbygda er i ferd med å avfolkes, og én av grunnene er mangel på muligheter. Men dyrelivet kan bidra til å opprettholde disse jobbene – guidene, sjåførene, vokterne – hvis man forstår verdien av det.» Prosjektet inkluderer dokumentararbeid, filmskaping og skriving, samt ren fotografering av dyreliv, «så jeg antar at du kan si at det er klassisk reportasjearbeid i en naturlig setting», forklarer Staffan. «Vi trenger de emosjonelle og vakre bildene av dyrene, men også historiene for å støtte dem, slik at de forteller den virkelige historien om sameksistens.»

«Og den menneskelige siden er nesten viktigere», legger Magnus til, «fordi det er der løsningene er. Turoperatørene og naturvernerne, infrastrukturen de bygger, og måten folk nyter disse møtene på, fører alle til målet.» Selvfølgelig er samarbeid oss imellom også viktig. «For meg er én pluss én fem!» sier Staffan og ler, «for det bidrar til bildenes særpreg, men å jobbe sammen betyr også at det er lettere å gjøre intervjuer, filme hverandre, skrive forslag, administrere sosiale medier ... Når vi filmer, er det stort sett separat, men om sommeren her høyt i nord, når det aldri helt blir natt, er det også nyttig å ha en medhjelper. Den ene holder utkikk, mens den andre sover.» Ved å fotografere med Sony Alpha-utstyr har disse to lagt merke til en rekke fordeler. «På et multimediaprosjekt er det en stor fordel å enkelt kunne bytte mellom stillbilder og video med samme kamera og objektiver», sier Magnus. «Og autofokus for motiv- og øyesporing, i tillegg til fotograferingshastigheten, betyr selvfølgelig at suksessraten er mye høyere, enten subjektet er en ulv i skogen eller en bonde som setter opp et gjerde.»

«En av de største fordelene for meg har vært de stillegående modusene til kameraer som Sony Alpha 1», rapporterer Staffan. «Jeg vet ikke hvor mange dyr og fugler jeg har skremt bort med støy fra lukkeren gjennom årene ... eller hvor mange muligheter som ble begrenset. Jeg fotograferte en gang en snøleopard i Kina, og etter ett bilde hørte den meg og var borte! Med Alpha 1 II kunne jeg ha tatt stillbilder og video, og den ville ikke ha lagt merke til meg.» Begge roser også Sonys serie med telefoto-objektiver for dyreliv. «Vi jobber med objektiver som FE 400mm f/2.8 GM OSS og FE 600mm f/4 GM OSS, og de er minst like skarpe som andre vi har brukt tidligere, men betydelig lettere», fortsetter Staffan, «og selv noen hundre gram mindre kan gi skarpere bilder når du har holdt lange objektiver i hånden i timevis.» Til syvende og sist er det fotograferingens evne til å endre meninger og utfordre forutinntatte meninger som er avgjørende for et prosjekt som Living Side by Side, er de enige om. «Myke verdier og holdninger er superviktige», sier Magnus, «og vi vet at med oppmuntring kan de fleste bli stolte av de ikoniske rovdyrene.»

«Egentlig handler det mer om menneskeforvaltning enn naturforvaltning,» konkluderer Staffan. «Vi vil at folk skal elske naturarven. Det finnes ingen perfekt løsning, men det finnes en vei mot noe bedre. Du trenger bare å se den for å forstå at den er der.»