I 12 år har naturfotograf og filmskaper Chris Schmid jobbet med et av de store paradoksene innen naturvern: For å kunne redde og beskytte en av de siste uberørte villmarkene på jorden, må du vise den til mennesker.

«Det er viktig å vise frem skjønnheten ved dette stedet», sier den sveitsiske fotografen. «Du må få folk til å virkelig forstå verdien av løver og geparder og ønske å beskytte dette stedet.» Det er et komplekst problem som Chris har dokumentert gjennom fotografering og film det siste tiåret. «Hvis du vil beskytte dette stedet», sier Chris, «må du ha folk i lokalsamfunnet som kan utføre jobben. Du kan ikke be folk om å beskytte dyrelivet når de ikke har mat og penger. Når turister reiser til Afrika og bor i en hytte, gir de jobbmuligheter til lokalsamfunnene og mer insentiv til å beskytte dette vakre landet. Samtidig krever beskyttelse også en forsiktig håndtering av turismen - folk må unngå overturisme og håndheve strenge statlige reguleringer i parkene. Det handler om å finne balansegang mellom naturvern, turisme og velferd for både dyreliv og lokalsamfunn.»

«For ikke så lenge siden,» fortsetter Chris, «pleide masaiene å drepe løver. Å jakte og drepe en løve var et ritual, et bevis på at en gutt var i ferd med å bli en mann. De har nå stoppet den tradisjonen. De forstår at verdien av en løve er så mye mer enn et trofé. Masaiene beskytter løvene og hjemmet deres.»

Lidenskapen og drivkraften Chris har for å skape endring gjennom sine bevaringsbilder, kommer fra Europas stadig mer domestiserte landskap. «I Europa har vi nesten ingenting villt igjen. Vi har rikelig med penger og alt vi ønsker oss, men det blir stadig vanskeligere å finne et virkelig vilt sted. Jeg ønsker å være med på å sikre at det fortsatt er et sted for fremtidige generasjoner hvor de kan føle seg i ett med naturen.» I sitt arbeid med Nomad Trust i Tanzania og Botswana Natural Selection Foundation, stoler Chris på Sony Alpha-kameraet og objektivene for å gi ham friheten til å fotografere og filme dyr, naturvernere og lokalsamfunn, samt støtte arbeidet til veldedige organisasjoner.

«En vanlig dag innebærer vanligvis å våkne før soloppgang, klokken 4 om morgenen. Vi har tillatelser som som gir oss rett til å gå inn og filme i reservatet, noe som er en annen måte å reinvestere penger direkte i reservatet og lokalsamfunnet. Vi følger vanligvis et individuelt dyr for å fortelle dets historie, og derfor reiser vi tilbake til der vi sist så det og begynner å spore. Vi ser etter avtrykk eller andre tegn på dyreatferd. Målet er å finne dem før soloppgang, slik at vi har det beste lyset for å fotografere og filme dem. I tillegg, når du fotograferer løver, kan temperaturen stige veldig raskt. Ofte klokken 9 er det allerede så varmt at løvene ligger flate», ler Chris. «Gepardene er forskjellige - de beveger seg rundt nesten hele dagen, men unngår fortsatt de harde temperaturene midt på dagen.»

Menneskelige relasjoner er like betydningsfulle som dyrelivet Chris fotograferer, og de siste 10 årene har han jobbet med de samme lokale guidene. «Det gjør jobben enklere», forklarer han. «Vi kjenner og forstår hverandre.»

I Ngorongoro-krateret i Tanzania samarbeider Nomad Trust med den lokale masaibefolkningen ved å hjelpe til med å observere løvene. «Noen løver angriper de lokale husdyrene, så gjennom årene har de satt et halsbånd på disse dyrene. Hvis disse løvene kommer for nær lokale husdyr, vil masaiene eller lokale bønder motta et varsel på telefonen sin, slik at bøndene kan sette husdyrene sine tilbake i boma - et trygt sted å beskytte dem mot løvene. Ved å jobbe på denne måten med løver, kommer lokalsamfunn til å forstå at det er mulig å leve ved siden av løver uten å drepe dem. Ved å spore dem på denne måten beskytter du både husdyrene og løvene, samt menneskene. Det er helt annerledes enn hvordan vi jobber i Europa. I Sveits har vi for eksempel ulver, og så snart ulvene begynner å angripe buskap, dreper vi dem. Det er derfor ingen overraskelse at det finnes flere løver i Ngorongoro-krateret enn det finnes ulver i Sveits.»

For å ta utrolige bilder av afrikansk dyreliv, og menneskene som hjelper til med å beskytte det, bruker Chris Sony Alpha-kameraer og -objektiver. «Jeg bruker hovedsakelig Sony Alpha 1 II til fotografering, og Sony Alpha 7S III, FX6 og Burano til filming. Grunnen til at jeg bruker disse kameraene er det utrolige dynamiske omfanget og ISO-ytelsen. Jeg vet at jeg kan flytte grenser hele tiden når jeg er oppe og filmer før soloppgang eller filmer sent på kvelden.»

Chris legger ikke skjul på at naturen, slik han beskriver den, er brutal. «Noen ganger tror folk den er som en dyrehage, men det er brutalt og det er veldig viktig å forstå. Dyrelivet er en del av økosystemet vårt. Hvis det ikke er nok rovdyr, vil antallet planteetere eksplodere, noe som utgjør en trussel mot gresslettene, fordi dyrene da ikke vil bevege seg like mye for å unngå rovdyr.»

Chris må også være nøye med å ta hensyn til publikum. Han bruker verktøy for å myke opp den harde virkeligheten i økosystemet på en kreativ måte. «Det kan være vanskelig å finne den rette balansen mellom grafiske bilder og folk som ikke ønsker å se dem. Jeg liker å fotografere med bakgrunnsbelyste motiver, noe som er mulig takket være det høye dynamiske omfanget til Alpha 1 II-sensoren. Fotografering med bakgrunnsbelysning betyr at seeren kan se færre detaljer; som vil si bare formen til for eksempel en hyene som spiser byttet sitt. Jeg vil vise folk virkeligheten i villmarken - dette er ikke en tegneserieverden. På samme måte ønsker jeg ikke å opprettholde de negative mytene om visse dyr i folks sinn. Jeg gjør det ved å ta bilder som forteller hele historien, som viser dem leke og familiebåndene i flokken. Og selvfølgelig valpene - de er folk spesielt glade i!»

Han har en rekke objektiver montert på kameraene hans, men som alle andre fotografer har Chris sine favoritter, inkludert det lette FE 100-400 mm f/4,5-5,6 GM OSS, allsidige FE 70-200 mm f/2,8 GM OSS II og FE 300 mm f/2,8 GM OSS.

Støtten fra Sony strekker seg langt utover kamerautstyret Chris bruker, da merket ofte gir direkte hjelp. «Nomad Trust jobbet med et rovdyrprosjekt», forteller Chris, «der lokale skogvoktere identifiserte ville hunder og løver i et bestemt område. De brukte mobilkameraer, og det var utfordrende å skille de enkelte hundene fra hverandre. Jeg spurte Sony om de kunne hjelpe, og de leverte tre Cybershot RX10-kameraer, som har gode zoom-objektiver. Dette hjalp prosjektet med overvåking, identifisering og beskyttelse av ville hunder og store katter. Det er så enkelt, men å hjelpe lokalsamfunn som dette ved å gi dem de riktige verktøyene kan utgjøre en stor forskjell.»