«Hver gang jeg befinner meg i Arktis, får jeg en følelse av ren undring som nekter å svinne hen», sier Mickaël Peralta, en naturfotograf som jobber aktivt for å hjelpe andre med å verne om villmarken, der «disse enorme, åpne landskapene og inspirerende dyrene skaper en fred, ensomhet og en sjelden og mektig følelse av ro».

Mickaëls tre uker lange tur til Grønlands frosne østkyst hadde lenge vært et personlig mål, og det var et mål som leverte alt han hadde håpet på. «Etter å ha reist flere ganger gjennom Norge, Færøyene, Island og Svalbard, føltes Grønland som den siste brikken i puslespillet for meg», forklarer han. «Jeg ble med på en ekspedisjon på et skip som het Polarfront, et tidligere meteorologisk forskningsfartøy fra 70-tallet. Det var omtrent 55 meter langt, men lite nok til å få tilgang til de mest avsidesliggende fjordene. Turen var i løpet av den arktiske sommeren, og jeg var i stand til å verdsette miljøet fullt ut ved å svømme fra båten i vann på 1 ºC eller 2 ºC. Selv i de varmere månedene er imidlertid ett av mine sterkeste minner fra den turen lyden av havisen som bryter under skroget på skipet», minnes han. «Isen som sprekker og stønner, er en av de mest intense og uforglemmelige følelsene jeg noen gang har opplevd. Det er så fremmed for utenforstående og så gjenkjennelig for det stedet.»

«Målet med dette prosjektet var å vise frem den enorme villmarken som fortsatt står uberørt», fortsetter Mickaël. «Vi navigerte gjennom områder som folk flest aldri har sett og heller aldri har besøkt før. Grønland, og spesielt østkysten, er ekstremt utilgjengelig, og jeg ønsket å vise landskap som fortsatt er virkelig vill og utemmet. Reisen gjorde det mulig for meg å nærme meg dette utrolige stedet som en dokumentarisk observatør, ikke bare en dyrelivs- og landskapsfotograf», sier han. «Vi besøkte en grønlandsk landsby, som er omgitt av havis som strekker seg nesten 80 km, og er fullstendig isolert mesteparten av tiden. Når du tilbringer dager med lokalsamfunnet og dokumenterer hverdagslivene deres, begynner du bedre å forstå hvordan det er å leve med den avsidesliggende beliggenheten, og avhengigheten av å jakte etter mat.»

Grønlands miljø og dyreliv ble vist i all sin prakt under Mickaëls tur, og i løpet av disse tre ukene kom de to sammen for å danne noen storslåtte minner. «Møtene med arktisk dyreliv, spesielt isbjørner, er alltid dypt rørende», minnes han. «Ett slikt øyeblikk lot meg illustrere den fantastiske geologien på disse golde stedene. Vi så en isbjørn stå over oss på oker og brune steiner, og sammen symboliserte dette perfekt fremstillingen av disse høye breddegradene.»

Mickaëls andre favoritter inkluderte bilder av øyas ruvende isfjell. «Det å oppdage isfjell av en slik størrelse var ett av hovedmålene mine med å besøke Grønland», forklarer han. «Omfanget var langt utover det jeg vanligvis møter på Svalbard. Innenfor de beskyttende skråningene i fjordene er havet ofte svært rolig, slik at bilder av dem omfatter virkelig jevnt vann og en minimalistisk atmosfære, selv ved høye lukkerhastigheter.»

En del av Mickaëls ønske om å dele disse uberørte stedene og møtene som ikke kan gjentas, kommer fra hans egen introduksjon til villmarken, og eksponering mot naturens underverker påvirket absolutt den fotografiske reisen. «Alt endret seg for meg under en utrolig tur til Oregon for nesten et tiår siden», forklarer han. «Det var mitt aller første fotografiske eventyr – 15 dager på veien, der jeg levde livet i full fart med bare én fotografvenn. Den reisen forandret alt, og lidenskapen min for fotografering ble født, samtidig som min kjærlighet til store åpne områder. I dag gir blandingen av fotografering og villmark meg en dyp følelse av frihet, både fysisk og psykisk», fortsetter han. «Turer som denne til Grønland er en form for meditasjon for meg, en måte å gjenopprette kontakten med noe avgjørende, men viktigst av alt er det min sjanse til å videreføre følelsen av å være ute i naturen. Skjønnheten i den naturlige verden var det som drev meg til å utforske mer og mer, og jeg vil at andre skal ha den samme inspirasjonen.»

For å fylle bildene sine med spontanitet og spenning har Mickaël utviklet en spesiell fotograferingsstil, støttet av Sony-kameraene og -objektivene hans. «Målet mitt er å fortelle historien om en reise i ett enkelt bilde og formidle følelsene jeg satt med umiddelbart til seeren», forklarer han. «Alle bildene mine er tatt håndholdt, uten filtre, og jeg reiser vanligvis med bare ett kamerahus og to eller tre objektiver. For meg blir omtrent 80 % av et bilde skapt i øyeblikket det tas, mens resten formes i løpet av etterbehandlingen, og jeg jobber med en bevisst begrenset fargepalett, noe som naturlig trekker meg mot nordlige miljøer. På en tur som denne blir det tatt mange bilder fra dekket på båten, og selv på rolig vann byr dette på tekniske utfordringer», fortsetter han. «Siden båten er i konstant bevegelse, er langsom lukkerhastighet ekstremt vanskelig å jobbe med, så jeg pleier å jobbe med innstillinger fra 1/250 sek helt opp til 1/8000 sek.»

Sonys Steady Shot-bildestabiliseringsteknologi er tilgjengelig, både i kamerahus, som A7R V-huset som Mickaël brukte på denne turen, og i objektiver, og hjelper til med å motvirke bevegelser i båten. «På denne turen oppdaget jeg FE 28-70mm f/2 GM, som sammen med FE 300mm f/2.8 GM OSS, ble mine to mest brukte objektiver», sier han. «28-70mm-objektivet var utrolig nyttig da jeg fotograferte fra de mindre Zodiac-båtene under korte utflukter nær isbreene», forklarer Mickaël. «Det er veldig allsidig, ekstremt lyst og ga enestående bildekvalitet, mens 300mm-objektivet gjorde det mulig for meg å isolere dyreliv, som isbjørner, moskusokser, fjellrever og harer, i tillegg til å beskjære tett på isfjellene som om jeg tok bilde som portrett. Fordi jeg fokuserer så mye på å oppnå høyest mulig bildekvalitet i kameraet, er Alpha 7R V det opplagte valget for meg», sier han. «Det er ekstremt responsivt, lett og leveres med et utmerket autofokus-system, mens den høye oppløsningen er perfekt for å lage store trykk. Sonys G Master-objektiver forsterker denne ytelsen og gir utmerket skarphet, kontrast og naturlig gjengivelse, slik at jeg kan skape bilder som er så nær perfekte som mulig i felten.»

For Mickaël er Arktis en muse som fortsetter å inspirere ham. «Ett av mine største håp for en fremtidig ekspedisjon ville være å tilbringe flere uker, eller til og med måneder, i en tradisjonell grønlandsk landsby for å virkelig dokumentere livsstilen deres», avslutter han. «Jeg kommer også tilbake til Svalbard i 2026 for å oppleve overgangen ut av vinteren. Alt vil være hvitt, stille og rått. Hver sesong byr på noe nytt, og hver reise er en helt ny oppdagelse som gir meg den samme barnlige følelsen av nysgjerrighet. Sony-settet mitt bidrar til å holde på den følelsen enda lenger.»