Dersom du var en besøkende fra en annen verden, og først så Jorden fra verdensrommet, kunne du like godt ha trodd det var en vannplanet. Fra en annen vinkel, siden 71 % av overflaten er dekket av vann, kunne du kanskje fremdeles ha lurt på hvor det ville vært mest sannsynlig å finne intelligent liv på denne blå planeten?

Intelligens og utdanning er sentralt i Alexis Rosenfelds arbeid. Han er leder av Fondation 1 Ocean, et ekspedisjonsprosjekt støttet av UNESCO. Sammen med kollegene ønsker han å oppdage, dokumentere og støtte vitenskapelige oppdrag i havene – med endelig mål om å hjelpe oss til bedre forståelse av dem og til å beskytte dem. Og med «oss» mener han oss alle, fordi verdens vann er noe vi alle er avhengig av og deler ansvaret for.

«Prosjektet fikk navnet 1 Ocean, fordi vi bokstavelig talt bare har ett hav: ett vi deler og ett vi er avhengige av», forklarer Alexis. «Vår verden knyttes sammen av vann. Middelhavet flyter ut i Atlanterhavet, Atlanterhavet i Stillehavet, Stillehavet blir til Filippinerhavet og Sør-Kina-havet, og derfra flyter Indiahavet tilbake ut i Atlanterhavet. Kun havene våre er sammenknyttet på dette viset, og det er noe som viser oss både det beste og det verste i verden.»

«Handlinger eller forstyrrelser på ett sted har konsekvenser et annet sted», fortsetter Alexis, «og det er selvfølgelig dette vi ser i dag, med forurensning, tap av habitat og utryddelse. Oppdraget vi har er å dele meldingen om havenes tilstand og hvor viktige de er. Mens det er lett å se verden og forbindelsene den har fra langt ovenfra, er det ikke så lett å forestille oss hva som faktisk skjer i verdens vann. Havene og innsjøene våre skimrer med refleksjoner, og skjuler sannheten om forsømmelse under bølgene. Dette er formålet med det nye medlemmet vårt, Lily», smiler han, «og vi håper at det kan hjelpe oss ganske så mye.»

Lily er en robotubåt, som Alexis håper kan gi betydelige muligheter og forbedre kvaliteten av arbeidet hans under vann – og alt leder mot det endelige målet om utforskning og utdannelse. «Jeg laget Lily sammen med Antoine Drancey, leder av Black Whale Pictures, og med hjelp av finansiering og teknisk støtte fra Sony Europe», forklarer han. «Antoine er pilot, jeg er fotograf, og Lily er egentlig som et nytt par med øyne for meg der nede i dypet. Den er utviklet for dybder ned til 1000 meter, kan bevege seg i fem knop og er tilkoblet en ekstern stasjon gjennom fiberoptikk, slik at vi kan se alt som om vi var der selv.»

«Original fotografering og video er virkelig viktig for et prosjekt som dette», fortsetter Alexis, «fordi vi stadig vekk oppdager nye historier der nede i dypet – historier vi må avdekke og dele. Lily har nyutviklede LED-lykter som er uhyre viktig i dypet, men det beste er at den er utviklet for å være utstyrt med et Sony Alpha 1-kamera og en Atomos-opptaker. Dette lar oss ta utrolige RAW-stillbilder i høy kvalitet og video i 4K eller 8K. Og fordi Sonys Alpha-kameraer har en ensartet utforming, kan vi til og med bytte til et Alpha 7S III for å jobbe med video ved lite lys.»

Utformingen av Lily og kontrollsystemet betyr også at Alexis kan gjøre alle slags endringer i eksponering, fokus og til og med zoom-innstillinger eksternt og med umiddelbar effekt. «Men sammen med dette er en annen stor fordel hva Lilys batterilevetid på 18 timer kan hjelpe oss til å vise.»

«Akkurat som med planetens tilstand, er ikke tid noe undervannsfotografer vanligvis har mye av», forklarer Alexis, «men Lily gir oss noe som vanligvis kun finnes for landbaserte fotografer. Når en profesjonell dyrelivsfotograf fotograferer i skogen eller på savannen, kan de holde seg i ro i flere timer eller til og med dager, så lenge de har en varm jakke og nok mat. I vannet er vi derimot mer begrenset. Vi venter så lenge vi kan, men til slutt må vi tilbake til overflaten – og etter at du går opp, kan du gå glipp av noe med bare noen minutter. Med Lily kan vi derimot skjule oss, vente, observere og holde subjekter i fokus så lenge vi trenger! Vi kan gjøre det ikke bare i det dype havet, men også ved mer moderate dybder som 20 eller 40 meter.»

Disse mulighetene har åpnet opp enorme havområder til at Alexis kan jobbe der, «og det betyr selvsagt at vi også kan gå til kaldere steder, dypere steder, til og med varmere steder som dype vulkaner og hydrotermiske skorsteiner som har unike økosystemer.»

Dessverre, sammen med skjønnheten av oppdagelse, er mye av det Lily er utviklet for å se, mer urovekkende. «Selv om vi ikke kan dele mye om artene vi har fotografert enda, var én av dem var den røde havviften i Middelhavet», fortsetter Alexis. Det var et stort problem med avskoging der, på grunn av måten havet blir varmere på og endrer seg. Denne nydelige arten lever fra overflaten og ned til 200 m, og er en viktig del av økosystemet – både som mat og som et tilfluktssted for andre dyr.»

«Og så er det plast», sier han mørkt. «Dette er en stor del av det vi ser på med 1 Ocean og Lily. Vi er alle kjent med problemet, men det vi kommer til å vise er at det er enda mer skremmende enn hva folk tror. Når vi tenker tilbake til ideen om å se hva som er under overflaten, er plast et skremmende eksempel. Vi vet at kun én eller to prosent av plasten i havet er synlig ved kysten og på havoverflaten, mens 98 % synker til bunnen av havet … hvor den gjør enda mer skade og er mye vanskeligere å fjerne. Takket være Lily vet vi nå om de dype stedene ned til rundt 1000 meter, som dessverre er som enorme plastkirkegårder.»

«På disse stedene», fortsetter han, «kan vi finne plast fra 1970 og til og med før. Alt kommer av hva som ble kastet på veiene eller i elvene, som til slutt ender opp i havet. Med bildene fra Lily kan vi dermed ta sikte på å vise at plast ikke er nedbrytbar, og selv om den er utenfor syne – og ute av sinn for mange – blir den absolutt ikke borte. Faktisk blir den enda mer farlig, siden den brytes ned til mikro- og nanoplast. Dette ender opp i næringskjeden og det dreper ikke bare livet i havet. Du vet, det ‘ene havet’ vi alle er tilknyttet? Det betyr at plasten kommer tilbake til oss i vår egen mat også.»

«Lily er det nyeste medlemmet av teamet vårt, og med Sony Alpha 1 og Alpha 7S III ombord er dette noe som bare kommer til å utvide synet vårt på havet», avslutter Alexis. «Men vi har bare så vidt begynt. Lily har ikke vist oss det beste enda. Jeg tror at med tiden til hjelp kommer det til å hjelpe oss til å oppdage ting vi aldri har sett før, både gode og dårlige.»

«Vi har en masse muligheter og ideer om hvor vi kan dra, hva vi kan lete etter og hvordan vi kan spre budskapet om havene våre. Det er ikke for sent å snu utviklingen, og vi er takknemlige til Sony for at de hjelper oss til å gjøre dette.»