Hvordan forklarer man et problem som er så enormt at det berører hele planeten? På mange måter er klimaendringene det største problemet som menneskeheten noen gang har stått overfor, og siden konsekvensene bokstavelig talt er globale, må problemet forstås før det kan bekjempes. Én velprøvd metode er å analysere de enkelte delene av problemet og se på det fra et menneskelig nivå.

Og derfor er vi i Dovrefjell nasjonalpark, det sagnomsuste fjellandskapet der moskusoksen lever. Det er et sted som er veldig personlig for naturfotografen Floris Smeets, som har dokumentert moskusoksen her i ti år. Han og videografen Nicolai Brix har laget en film sammen som viser hvordan moskusoksen lider i et miljø som ikke lenger er deres eget.

«Jeg har fotografert moskusokser i Dovrefjell så lenge at jeg tydelig ser hvordan endringer i klimaet påvirker dem», sier Floris først, «Jeg har sett det skje rett foran øynene mine. Og det er nettopp dette jeg og Nicolai hadde lyst til å få frem med denne filmen.»

«Det har mye større påvirkning at vi viser eksempler på at arter lider, i tillegg til virkningen det har på mennesker som har et nært forhold til dem. Hvis du ser på filmproduksjon av naturhistorie, blir det ofte mye mer appellerende når det skaper en følelsesmessig reaksjon. Vi tenker på isbjørner på smeltende isflak, men det som skjer med moskusoksen, er like tragisk.»

Det pålitelige Sony-utstyret deres lot Floris og Nicolai dra av gårde på prosjektet helt trygge på at de hadde det best mulige utstyret til å fange opp historien. «Sony Alpha 1 har blitt favorittkameraet mitt for naturfotografering», sier Floris, «fordi jeg er 100 % sikker på at autofokusen sørger for at hvert eneste bilde blir riktig, selv om det er mye snø i lufta eller vanskelig lys. Jeg bruker også Alpha 7R III som ekstrakamera, og bytter mellom objektivene FE 400mm f/2.8 GM OSS og FE 600mm f/4 GM OSS avhengig av avstanden til dyrene og omgivelsene.»

Nye værmønstre driver nå mer varm luft inn i moskusoksens miljø, og duoen ville vise de tragiske konsekvensene dette har på denne arten. «Den ene dagen er temperaturen i fjellet mellom -20 ºC og -30 ºC, og så regner det dagen etter. Da dannes det et lag med is på bakken som gjør at moskusoksen får problemer med å finne mat og bevege seg. Om vinteren spiser den gress som den graver seg gjennom snøen for å finne, men isen gjør dette vanskeligere eller tilnærmet umulig, og noen av de bratte bakkene blir nå så glatte at de ikke kommer til.»

«I tillegg», fortsetter han, «når temperaturen er rundt 0 ºC, blir snøen mye våtere og mer kladdete. Moskusoksen er ikke tilpasset dette, så snøen setter seg fast i pelsen når de graver, og blir til store isballer. De er vant til å leve i temperaturer helt ned til -40 ºC, så de blir i tillegg overopphetet. Klimaendringene kommer til å ta livet av dem.»

Floris beundret den ekstra kontakten med motivet som Nicolais filmskaping ga. «Jeg har tatt tusenvis av bilder av moskusokser opp gjennom årene, men det er ikke alltid lett å vise på et stillbilde hvordan effektene av klimaendringene forandrer livet deres. Nicolais videoarbeid har virkelig fått frem noen av adferdsproblemene de står overfor. Jeg liker å ta en blanding av stillbilder som viser miljøet, og noen nærstudier av dyrene – men en video kan vise hvordan det får for seg når de prøver å overleve i forhold de ikke har spesialisert seg for.»

Nicolai forteller at selv om mye av arbeidet hans var litt som å være flue på veggen og støtte Floris i intervjuene, måtte han også utnytte situasjoner der han kunne fange opp den konstante kampen denne arten kjemper, for å kunne rapportere om det stadig skiftende miljøet.

«Hver gang det var mulig», sier han, «ville jeg vise hvor hardt moskusoksen måtte jobbe bare for å skaffe seg litt mat og finne en bitteliten gressflekk. Vi kunne skapt så mye materiale om de tragiske konsekvensene av klimaendringer – jeg skulle ønske at jeg hadde med meg flere folk!»

Siden det var behov for et bredt spekter av opptak, brukte Nicolai to zoomobjektiver – FE 24-70mm f/2.8 GM II til dokumentarelementene og FE 200-600mm f/5.6-6.3 G OSS til å filme selve moskusoksene. Begge ble brukt sammen med et Alpha 9 III. «Den generelle kvaliteten på opptakene var superimponerende», sier han med et smil. «Kameraets nye globale lukker er utrolig bra når det er masse bevegelse, og AF-en er en enorm oppgradering. En annen ting er stabiliseringen, som gjorde at jeg kunne ta alle opptakene uten stativ. Dette er utrolig nyttig når man må reise lett. Jeg brukte også en Sony ECM-M1-mikrofon til alle lydopptakene vi gjorde i fjellene.»

Når de oppsummerer prosjektet, ser begge at dette er noe de ikke kunne fått til alene. «Vi har begge mye erfaring fra naturen», forklarer Nicolai, «og vi hadde begge stor respekt for den andres arbeid, selv om vi er kreative på veldig forskjellige måter. Jeg ville ikke ha klart å fortelle denne historien på egen hånd, eller ha klart å gjort det store inntrykk vi ønsket – det krevde oss begge.»

«Det var den største aha-opplevelsen for meg også», samtykker Floris. «Sammen fikk vi til noe som vi ikke hadde klart hver for oss. Og basert på disse fire dagene da vi konsentrerte oss om moskusoksen og deres kamp for tilværelsen, håper vi at budskapet går rett hjem. I det minste – og spesielt når det gjelder å bekjempe klimaendringer – mener vi at dette beviser at man får til mer når man samarbeider, enn man får til alene.